Linux lever i skyggen av Windows og MacOS, og har bare rundt 1% markedsandel på skrivebordet på verdensbasis, til tross for at operativsystemet er gratis. Det er mange grunner til det. Hovedgrunnen er at det knapt er mulig å kjøpe ny datamaskin i dag uten Windows eller MacOS installert. En annen viktig grunn er at det finnes et hav av forskjellige Linux-distribusjoner, noe som er mildt sagt uoversiktlig for sluttbrukeren.
DinSide Data har testet og omtalt en rekke Linux-distribusjoner (distribusjon=operativsystem+programmer) gjennom mange år, men ingen av dem har gjort bedre inntrykk på oss enn Linux Mint. Det som gjør Linux Mint spesielt interessant er at du ikke behøver å tenke på å installere videokodeker, Java, Flash og lignende, alt er på plass med det samme du starter maskinen.
Grensesnittet er dessuten temmelig likt Windows, noe som gjør det relativt enkelt å komme i gang med for folk flest. Linux Mint er bygd på en annen kjent Linux-distribusjon, Ubuntu, og alle drivere og programmer som fungerer i Ubuntu, fungerer også i Linux Mint.
Nå er den tiende utgaven av Linux Mint nettopp lansert, og vi har selvsagt prøvd den. For en oversikt over alt som er nytt, klikk her.
Denne gangen installerte vi operativsystemet på en eldre bærbar Lenovo-PC med Celeron-prosessor, 1,5 GB minne og Intel grafikkbrikke. Svært beskjeden maskinvare, med andre ord, men Linux Mint krever ikke mer for å fungere helt greit og uten kjedelige forsinkelser.
Operativsystemet kommer denne gangen i en CD-versjon og en DVD-versjon som kan lastes ned fra linuxmint.com eller en av de mange "mirror"-nettstedene i form av ISO-filer. Disse ISO-filene kan deretter brennes til plate, i Windows 7 gjøres dette enkelt ved å høyreklikke på ISO-filen:
DVD-versjonen inneholder litt mer enn CD-versjonen, men dette kan uansett enkelt installeres i etterkant.
Linux Mint kan kjøres rett fra plata (starte PC med plate i drevet), installeres i et virtuelt dataområde i Windows, parallelt med Windows (via oppstartsmeny) eller som eneste operativsystem på PC-en. Det siste er alltid det beste valget, men om du vil beholde Windows som standardsystem anbefaler vi å installere Linux Mint i et virtuelt dataområde:
CD-en/DVD-en inneholder operativsystemet på en rekke språk, også norsk, men vi vil definitivt anbefale engelsk. Dette skyldes at ikke alt er oversatt, samt at noen av oversettelsene er pinlig dårlige. Velkomstskjermen er et godt eksempel på det:
Har du en litt eldre PC er sjansene store for at du ikke behøver å tenke på installasjon av drivere til maskinvaren i etterkant. Vår PC er intet unntak, og det er forbløffende å kunne være på nett og ha alle nødvendige kontorapplikasjoner (OpenOffice.org), grafikkprogrammer (The Gimp) og multimedieprogrammer på plass en halv time etter å ha satt inn platen første gang.
Her har vi samlet skjermbilder av noen av dem:
Hele 20 av våre 21 videoformater lot seg avspille helt uten videre, én etter én, det var bare å dobbelklikke på dem:
Vår relativt svake PC klarte å spille av et divx-videoklipp i 1080P (full HD), mens MKV-fila i samme oppløsning hakket. Vi har tidligere påvist at det normalt ikke er noen stor forskjell i videoytelsen i Linux i forhold til Windows.
Den største positive overraskelsen var derimot at vi kunne spille av videoene i NRKs programbibliotek, TV2 Sumo og lytte til P4 gjennom Firefox helt uten behov for konfigurasjoner av noe slag.
Vi har samlet en del skjermbilder under, som viser de forskjellige nettjenestene vi testet mot, og hvilke som fortsatt er problematiske:
Den beste Linuxen (mener vi) for skrivebordet, er blitt enda litt bedre. Har du lyst å prøve et godt alternativ til Windows og Mac, behøver du ikke lete lenger.
Du finner mer informasjon og kan laste ned Linux Mint 10 Julia fra linuxmint.com.
Testresultat
Flott alternativ til Windows og MacOS, svært kompatibel, "alt" av nødvendig programvare på plass, gratis å bruke
Dårlige oversettelser, ikke alt av tilkoblede enheter som skrivere, skannere og lignende fungerer optimalt.