Halo ble på mange måter et milepæl i spillbransjen, en tittel som egenhendig gjorde XBox-maskinen til en suksess, og bidro kraftig til at spill ble en enda mer stueren del av underholdningsbransjen.
Halo var et flott spill, men hadde noen feil. En del av brettene var for repetitive, med rom etter rom som lignet på hverandre og tvang deg til de samme oppgavene. Men samtidig ble vi til de grader fascinert av den herlige historien, de virkelig nydelige brettene, hvordan kontrollen satt som støpt og de strategiske mulighetene med å bare kunne bære med seg to våpen. Kombinert med flott grafikk og musikk ble Halo en så komplett pakke at vi kom tilbake til spillet gang på gang.
Og vi ventet på Halo 2. Vi var ekstatiske da vi så de første glimtene på E3 2003. Gleden var enda større da vi faktisk fikk spilt det på årets E3. Men vi ville ha spillet hjemme i vår egen stue, nyte enkelspillerdelen og slåss for harde livet mot levende mennesker over XBox Live.
Og nå er dagen kommet, Halo 2 er ute, fulgt av en markedsføringskampanje spillverden knapt har sett maken til, med 1.5 millioner forhåndsbestillinger, nattåpne butikker og køer som tilsvarer de ventende på Episode I i sin tid.
Men var det verdt ventetiden? Ja. Spillet er skikkelig bra. Mye bedre enn Halo, og bedre enn svært mange førstepersonsspill både på PC og konsoll.
Først og fremst har vi historien i spillet, som er mye dypere og mye bedre fortalt enn i originalen. Det er kanskje det aller første du vil legge merke til, allerede i løpet av åpningssekvensen skjønte vi at fortellingen er så mye mer omfattende. Du vil få et inngående innblikk i hvordan både menneskene og den onde Covenant-rasen tenker, og du vil i løpet av spillet forstå hvordan Covenant-samfunnet fungerer og hvorfor de gjør det de gjør. Denne rasen ble tidligere fremstilt som en ansiktløs mengde monstre, men nå skjønner vi at de er så mye mer. Det er splittelser innad i the Covenant, det er intriger og religiøse undertoner. Vi elsker denne siden av historien, og følger spent med.
Det begynner med at Covenant innleder et storstilt angrep på jorden, og vår helt Master Chief er nok en gang på plass for å redde dagen. Etter et kort opplæringssekvens får du i oppdrag å beskytte skipet du befinner deg på, en begynnelse ikke helt ulik starten på det første Halo-spillet. Men i løpet av kort tid havner vi på jorden, i en utbombet by, sammen med en gjeng Marines som følger etter deg. Og helvete bryter løs, disse tidlige brettene er så intense, så bra designet og så heftige at vi rett og slett måtte avbryte spillet med jevne mellomrom bare for å roe nervene. Det er eksemplarisk spilldesign, noe av det beste vi har sett på svært langt tid.
Og det fortsetter. Halo 2 handler om kamp, om skyting og eksplosjoner, men det hele er gjort på en så fremragende og intelligent måte at vi blir aldri lei. Vi har ikke tid til å utforske eller løse gåter, vi må skyte og sprenge og lade om.
Vi skal holde oss langt unna å diskutere historien. Her er det nemlig en hel del overraskelser og uventede vendinger. Vi skjønner nå godt hvorfor Bungie har nektet å snakke om singleplayer-delen av spillet, og tro oss, du vil bli tatt på senga. Og det er spennende til siste slutt.
I løpet av Halo 2 besøker vi en lang rekke lokasjoner, som vi heller ikke skal avsløre her, men det vi kan si er at bare en liten del av spillet foregår på jorda. Vi slåss både innendørs og utendørs, og det er nok utendørsbrettene som fascinerer mest. Det store spørsmålet er om de repetitive brettene fra det første spillet returnerer i denne omgang, og vi må si at en del av innendørsbrettene består av korridorer som er ganske like. Men det blir langt fra så kjedelig som i det første spillet, og det varer heller aldri spesielt lenge. Før du vet ordet av det står du foran et storstilt landskap med et utvalg kjøretøy og fiender som sniper deg fra lang avstand.
Spillbarheten er blitt betydelig oppjustert i forhold til Halo, og masse nye elementer gjør det til et enda mer taktisk opplevelse. For det første arsenalet er mye større enn i det første spillet. Menneskevåpnene er stort sett de samme, med et par nyheter og oppjusteringer. Men Covenant-våpnene overrasker med sitt store utvalg. Sniperrifle, granatkaster, en slags hagle og til og med et sentinel laservåpen kan du fritt bruke, men det feteste av alt er Elite-sverdet som dreper de aller fleste med ett slag. Alle våpnene har tydelige styrker og svakheter, og du må tenke deg om to ganger på hvilket utstyr som passer best til den gitte oppgaven.
Du kan fremdeles kun ha to våpen med deg til enhver tid, noe som tvinger deg til å ta visse avgjørelser. Men det korrekte tallet er egentlig tre, siden Master Chief nå kan bruke to gunnere samtidig! Alle enhåndsvåpen kan kombineres, og du bruker de to skulderknappene til å avfyre disse. Det er en genial ide, og gir enda en ny dimensjon til planlegging av kampene. Hvilke våpen skal vi kombinere? Skal vi heller satse på ett stort tohåndsvåpen eller to små maskinpistoler? Eller kanskje ett menneskevåpen og et plasmabasert Covenant-våpen samtidig? Eller skal vi heller velge å skyte og kaste granater fremfor å skyte med begge hendene? Muligheten for to våpen samtidig gjør deg til en ustoppelig dødsmaskin, det er utrolig gøy å skyte med en hånd mens det andre våpenet lades om, det gir deg ustanselig ildkraft uten pauser. Du kan også bytte våpen med dine lagkamerater, hvis det for øyeblikket ikke finnes noen falne fiender som har etterlatt heftige rakettutskytere.
Neste stopp er kjøretøyene, som også er blitt oppgradert fra forrige utgave. Det er noen nye kjøretøy, og de gamle er blitt fikset på og er lettere å styre. Den store nyheten er imidlertid at du kan kapre ethvert kjøretøy som er i nærheten, ved å holde inne en knapp. Da hopper du opp på denne, og må dra ut føreren eller banke ham opp. Fremgangsmåten for å ta over disse er forskjellig for de forskjellige typene kjøretøy, og det er moro å prøve de ulike variantene.
Halo 2 er skreddersydd for XBox, og kontrollen i spillet er så bra som det kan bli på en konsoll. Nei, det blir aldri like nøyaktig som med mus og tastatur, men det flyter utrolig deilig, etter noen timer føles det rett og slett som om Master Chief er en utvidelse av deg selv og han lyder alle dine bevegelser helt nøyaktig.
Singleplayeropplevelsen i Halo 2 er fantastisk. Den har alt en gripende historie, en lang rekke nye elementer som nye motstandere, våpen, kjøretøy og andre forbedringer, glimrende kunstig intelligens både på dine medsoldater som jevnlig holder deg med selskap og motstandere, og ustanselig action fra begynnelse til slutt. Og alt er satt sammen som et puslespill, det passer perfekt med hverandre, hvert element har sin plass. Kampanjen er ikke verdens lengste, men du kan alltids prøve å spille gjennom en gang til på Legendary-vanskelighetsgrad for en ny utfordring. Og de mange taktiske mulighetene med kombinasjonene av flere våpen gjør at med litt eksperimentering kan hver gjennomspilling føles helt fersk.
Men det er en helt ny verden som åpner seg når du har lagt bak deg enkeltspillerdelen (eller eventuelt bestemte deg til å utsette å spille denne). Det er selvsagt online-mulighetene via XBox Live, som knuser alt som er tilgjengelig på denne konsollen per i dag og helt sikkert i lang tid fremover.
Det er rett å slett overveldende hvor mange muligheter Bungie har klart å skvise inn i pakken her. Vi har en rekke varianter, fra vanlig Slayer (deathmatch) og Capture the Flag, til mer obskure spilltyper, til og med en slags Battlefield-variant, som dessverre ikke virket så veldig populært når vi spilte på nett. Videre, hver av disse modiene har flere undervarianter, og en lang rekke parametre du kan stille på. Utvalget er enormt, og har du lyst å eksperimentere, kan vi garantere at det er lenge til du blir lei.
Det som gjør flerspillerdelen så velfungerende, er de samme forbedringene enkeltspillerkampanjen har fått. Forbedrede kjøretøy, muligheten for å bruke to våpen samtidig, og de nye våpnene, gjør at det hele blir vanvittig morsomt og intens.
Det er relativt mange brett å velge mellom, et par av disse er kjent fra det første Halo, men de aller fleste er helt nye og overlegent designet. Det er varierende størrelser på disse, og noen egner seg best til organisert lagspill, mens andre passer perfekt til meningsløs, men så underholdende Slayer-galskap.
Videre har Halo 2 støtte for klaner, du kan også invitere venner til å spille med deg, og disse vennene følger med deg når brettet byttes.
Det som kanskje imponerer mest er ikke nye muligheter eller funksjoner. Det er hvor glimrende kodet flerspillerdelen er. Vi har omtrent ikke opplevd noe lag eller forsinkelser og ikke droppet ut av servere en eneste gang. Og vi spilte Live før spillet kom i Europa, kun mot amerikanske servere. Likevel går det like glatt som å spille enkeltspiller. Imponerende, Bungie!
Så var det spillets tekniske tilstand. Grafisk står ikke Halo 2 tilbake for noen ting vi har sett på XBox, selv om et par PC-titler overgår spillet når det gjelder detaljnivå og spesialeffekter. Spillet er betydelig penere enn forgjengeren, med langt skarpere teksturer og mapping-teknikker som gjør overflatene mer detaljerte og realistiske. Animasjonene er på topp, lyssettingen er svært realistisk, og bare se på de eksplosjonene!
Bungie har også implementert Havoc-motoren for fysikk, selv om dette ikke brukes nevneverdig mye i spillet.
Det er imidlertid ett problem med grafikken i Halo 2. Stadig vekk merker vi at modellene og omgivelsene faktisk blir tegnet foran øyene på oss, teksturene fylles inn og et lag med mapping legges oppå. Det ser ikke spesielt kult ut og ødelegger inntrykket, spesielt i filmklipp. Det er mest sannsynlig en teknologi Bungie har brukt for å holde detaljnivået høyt, men vi innrømmer at vi ble plaget av dette.
Lydsiden av spillet er like fantastisk som de andre aspektene. Med surround-anlegg høres det svært imponerende ut, og vi må gi masse kreditt til Bungie for den stemningsfulle og majestetiske musikken som kommer akkurat når det passer best og holder adrenalinnivået høyt. I tillegg har alle dine medsoldater og motstandere et stort antall replikker, og stemmeskuespillerne har gjort jobben sin godt.
Halo 2 er blitt en fantastisk spillopplevelse. Vi har ventet lenge, og det var til de grader verdt det. Du får en totalpakke her, med en av de mest involverende enkeltspillerkampanjene omtrent siden den første Halo, masse nye elementer, og en online-del som kunne vært et eget spill i seg selv. Halo 2 er den nye kongen av XBox, det ultimate spillet på konsollen, alt vi ventet på og mer. Løp og kjøp Halo 2 hvis du har XBox, løp og kjøp en XBox hvis du ikke har det, for Halo 2 er en spillopplevelse du bør få med deg.
Testresultat
Spillbarhet, dyp historie, stemning, Live-spilling, grafikk, musikk
Noen grafikkfeil.
Vi beklager at vi har måttet fjerne debatten knyttet til denne artikkelen, som følge av uttalelser fra enkelte deltakere. Vi vil samtidig anmode brukere om å holde et visst saklighetsnivå, og ikke sjikanere andre i våre debatter.