Sony har forenklet PC-modellutvalget sitt betraktelig, og fokuserer nå på seriene Vaio Duo, Pro og Fit. Disse tre utgjør grunnstammen i Vaio-familien. Fit er standard bærbare med optisk drev, Duo er hybride PC-er/nettbrett, mens Pro er ultratynne og lette PC-er.
Og det er en Pro-modell vi har hatt på testbenken de siste par ukene, nærmere bestemt Pro 13. Denne kommer i to utgaver, én med og én uten berøringsskjerm, og vi har testet utgaven med berøringsskjerm, som er spesielt aktuelt i disse Windows 8-tider.
Det mest oppsiktsvekkende er uansett vekten, på like over én kg, mens modellen uten berøringsskjerm veier like under én kg.
Pro 13 er for øvrig basert på Haswell-generasjonen fra Intel, det betyr det aller siste og beste hva angår prosessor og integrert grafikk fra den kanten.
Her er en kjapp oppsummering av de tekniske egenskapene på vårt testeksemplar:
Med tanke på størrelse og vekt er det ingen tvil om at Sony har fått plass til mye i Pro 13. Tykkelsen er bare 13 millimeter! Vi kan i farten ikke huske å ha testet noen tynnere. Merk forøvrig at du kan kjøpe et tilleggsbatteri som kan kneppes på bunnen av PC-en. Det vil gjøre den tykkere, men vil samtidig mer enn doble batteritiden. Mer om batteritid senere.
Materialvalget er karbonfiber, som er sterkt og svært lett, og der har vi mye av forklaringen på den lave vekten. Merk at maskinen er så tynn at stivheten ikke er så god som på litt tykkere modeller med aluminiumschassis. Dette behøver imidlertid ikke å være noe problem, siden vekten uansett er så lav.
Fingeravtrykk vises, men vi vil ikke si at det er noe problem. Er du veldig var for fingeravtrykk, velger du den grå utgaven i stedenfor den svarte testmodellen vi har lagt våre fingre på.
Les også: Rareste PC-en vi har testet
Skjermen måler altså 13,3 tommer og har full HD-oppløsning (1920 x 1080 piksler). Den har et IPS-panel, noe som betyr bra sideinnsyn, men lysstyrken avtar likevel noe fra skrått hold. Lysstyrken er ikke veldig høy, selv når den er skrudd helt på maks, men får uansett godkjent. Overflaten er blank, som på nær sagt alle berøringsskjermer, men har likevel et litt mattere drag enn de aller mest speilaktige der ute.
Tastaturet er fellesnordisk og bakbelyst, og trykker du litt hardt på tastaturplaten gynger hele PC-en. Sett i forhold til for eksempel ny MacBook Air, gir dette et langt mindre tillitsvekkende inntrykk. Det er imidlertid behagelig å skrive på, og den store pekeplaten under fungerer også meget bra. Det er slett ikke alltid at skjermberøring er optimalt, og da er en velfungerende pekeplate helt essensielt.
Alle tilkoblingene sitter på høyre side. De er ikke veldig mange, men heldigvis er både USB-porter og HDMI-utgang i fullstørrelse. Dermed slipper man å bruke overgang. Merk også at en overgang fra HDMI til VGA kan fås mot et tillegg når man kjøper PC-en.
Fra du skrur på PC-en til du er inne i Windows og klar til å jobbe, tar det ... sekunder. Det er omtrent der vi forventer at nye PC-er med SSD bør ligge. Som regel lukker man jo bare lokket når man er ferdig å jobbe, og når du åpner det igjen er maskinen uansett klar før du har fått lagt hendene på tastaturplaten.
Maskinen oppleves ellers som kjapp og fin til nær sagt alle oppgaver. Starte og avslutte store og tunge programmer og filer, lasting av store bildefiler og videoer, veksling mellom åpne programvinduer - alt går silkemykt og fint. Spillytelsen er blitt bedre med Haswell, men dette er fortsatt ikke maskinen du velger hvis du er opptatt av å spille de nyeste spillene i full HD.
Det er imidlertid noen (viktige) ankepunkter. For det første er vifteaktiviteten stor, selv med lav belastning kjører vifta, og med litt krevende oppgaver grenser den til å bli sjenerende. Dette er nok noe av prisen man må betale for høy ytelse i en meget kompakt PC. I tillegg hadde vår PC noe elektronisk støy; en høyfrekvent pipelyd som kunne variere i intensitet. Om dette skyldes en feil ved vårt testeksemplar eller er gjennomgående, har vi ikke funnet svar på. Irriterende er det lell.
Og til slutt: Maskinen kan bli meget varm oppe til venstre på undersiden. Det er sannsynligvis her prosessoren sitter. Nok et kompromiss som følge av den slanke utformingen, antar vi.
Windows Opplevelseindeks gir oss følgende indikasjoner på ytelsen. Her går skalaen fra 1,0 (tregest) til 9,9 (raskest):
At Haswell har løftet batteritiden på mange modeller hersker det ingen som helst tvil om. Pro 13 holdt ut i hele 740 minutter med minimal belastning (12,3 timer). Ved kontinuerlig filmavspilling var det imidlertid stopp etter 311 minutter (5,2 timer).
Ved variert bruk kan du forvente en batteritid på 7-8 timer, og det synes vi er temmelig imponerende de fysiske faktorene tatt i betraktning. Med det omtalte ekstrabatteriet lover Sony bortimot 18 timer batteritid, og det burde holde til de fleste behov.
Vaio Pro 13 er en florlett, lekker maskin med god batteritid. Merk imidlertid at den blir varm, den kan støye noe under belastning, og er du uheldig kan du erfare elektronisk støy i tillegg til vifta. Disse tingene gjør i hvert fall oss litt betenkt, og derfor ender vi på en firer på terningen.
Hvis du nøyer deg med Core i5-prosessor og ikke ser behovet med berøringsskjerm, er prisen nede i 7.999 kroner. Det vil etter vår mening være et bedre kjøp for de fleste.
OPPDATERT: i5-utgaven med berøringsskjerm er også tilgjengelig i Elkjøps nettbutikk til kampanjepris 7.995 kroner.
I skrivende stund er konfigurasjonen vi testet kun tilgjengelig i Sony-butikken, men den skal være på vei til forhandlere i nær framtid.
Testresultat
Svært tynn og lett, rask til det meste, god leseytelse på SSD, god design, god batteritid
Litt mykt chassis, noe vifte- og elektronisk støy, blir meget varm rundt prosessor.