Ikke helt på Stell(a)

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

ALBUM: «Haba Haba» hadde utvilsomt fortjent en bedre skjebne en det som var tilfelle i MGP-semifinalen for en knapp måned siden.
Men det hjelper ikke å dvele så mye ved det akkurat nå, annet enn å konstatere at det naturlig nok gjør det vanskeligere for Stella Mwangi å nå ut som artist.

Når hun nå som kjerringa mot strømmen skal komme tilbake, fordrer det selvsagt at hun har en solid plate i ryggen, og dessverre er ikke «Kinanda» helt der.

Det starter fint med nevnte «Haba Haba» og mer av det samme i «Take My Time». Med andre ord smektende rytmer, umiddelbare refreng og mest av alt Stella Mwangis smittende personlighet.

« «Kinanda» »

Stella Mwangi

Plateselskap

EMI

Der er når hennes vinnende vesen og humør får prege låtene at hun kommer best gjennom. Altfor ofte blir hun dyttet frem av blodfattige eurodance-fasader eller bleke hiphop-beats.

Hun er ingen Missy Elliot eller Rihanna og da kreves det mer av låtmarialet enn Mwangi makter å vise frem her.

Lik Dagbladet Musikk på Facebook