Robinson & Fredag var spente på hva folka bak Elvebredden hadde gjort med det tidligere lokalet til restaurant Mecca.
-Sjelden har jeg sett en mer total forvandling, utbrøt Robinson.
For der det før var et litt halvhjertet forsøk på noe arabisk, er det nå lyst og nordisk, som en naturlig forlengelse av Elvebreddens hovedrestaurant i etasjen over. Meccas stilbrudd med Norsk Design og Arkitektursenter (DogA) er erstattet med en matbar som åpner seg opp for Akerselva, ikke stenger for en av byens beste utsikter. Det er når blikket vender innover at det uferdige kommer til syne.
Bak den borterste enden av den 16 meter lange baren holder kokkene på, i midten står den roterende grillen, rottiseuren og nærmest inngangen er de høye stolene satt fram. Problemet er at de bare er til pynt. For disken brukes bare til å slenge menyene og til en harry framvisning av brennevin. Er det noe Oslos restaurantliv mangler er det muligheten til å spise i baren for enslige sosiale gjester. Det burde være et av Elvebreddens største pre, særlig når de til overmål kaller seg matbar.
-Det er meningen det skal bli slik, men foreløpig har vi ikke kapasitet, forklarte servitøren. Hun skulle vise seg å være bare en av to kelnere på jobb denne kvelden. Det holder ikke når 30 gjester krever sitt.
-Arbeidsledigheten kan ikke være stor når de tre måneder etter åpningen ikke har klart å skaffe nok arbeidskraft, mente Robinson.
-Og de som er på jobb bør kunne legge veskene sine et annet sted enn godt synlig ved disken. Et så åpent lokale krever ryddighet, sa pertentlige Fredag.
Matmessig har Elvebredden kontroll. Ni retter, servert som hele ni, fem eller bare en smak av hver og en av dem.
Robinson bestemte seg for fire, Fredag tre og en halv. Først fikk begge en espressokopp med strandkrabbesuppe, en intens smakfull appetittvekker. Robinson var like fornøyd med bitene av and servert med pære, valnøtter og västerbottenost.
-Se så lekre rødbeter! Jeg har aldri spist den oransje varianten av sorten, sa Fredag.
Elvebredden annonserer på hjemmesida at konseptet er «norsk og nordisk innovativ mat basert på lokale produsenter og kortreiste råvarer som foredles og presenteres i et norsk designmiljø.»
Det løftet ser de ut til å holde, men hvis det er så viktig hvor maten kommer fra burde servitørene stolt opplyse om hvor rødbetene og de andre godsakene er dyrket, alt opp og fanget.
En grillet piggvar ble servert med det deilige sidefettet som nærmest er verd retten alene.
Fredag gikk for høstens lam, men også der var kelneren sparsom med informasjonen. Det førte til at Fredag måtte smugle den første biten ut av munnen. For servitøren hadde ikke opplyst om at sena som holdt kjøttet sammen så saftig ikke lot seg tygge.
Desserten av blåbær og lavendelyoghurt var igjen nordisk høyverdig, med bær av riktig naturell størrelse, som om de var plukket vilt samme ettermiddag, ikke av den tørre store sorten.
Bare Elvebredden får nok arbeidskraft og virkelig kan åpne matbaren gleder Robinson & Fredag seg til å komme tilbake.