Halvhjertet fra Willie

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

||| ALBUM: Willie Nelson (76) liker seg uvanlig godt i et platestudio. Resultatet er opptil flere utgivelser i året, og alle kan ikke være like gode.

Så langt i år er det blitt et album med Austin-bandet Asleep At The Wheel og en samleplate med utgivelsene på plateselskapet Lost Highway, mens et livealbum fra «The Last Of The Breed»-turneen med Merle Haggard og Ray Price er på vei.

Willie var neppe vanskelig å overtale da jazzselskapet Blue Note ville ha ham i studio for å tolke et knippe standardlåter, heller. Dette kan han, og det er nettopp rutine som er det første man tenker på når «American Classic» ruller i gang.

For Nelsons del startet denne etter hvert kjente øvelsen da han insisterte på å gjøre en samling med standardlåter for 31 år siden. Ingen trodde på prosjektet, men «Stardust» ble hans største salgssuksess noensinne.

Han gjorde også et par liknende album på rappen i 1994, og her er han med kjenninger som «Fly Me To The Moon», «Come Rain Or Shine», «Ain't Misbehavin'», «If I Had You» (med Diana Krall) og en flørtende «Baby It's Cold Outside» med Norah Jones, som også er albumets høydepunkt.

« «American Classic» »

Willie Nelson

Plateselskap

Blue Note/EMI

«Always On My Mind»

Tommy LiPumas produksjon virker rett og slett noe tannløs og halvhjertet. Så sjøl om det er en helt spesiell trygghet i stemmen til Willie, og sjøl om den bare er blitt bedre med åra, føles dette aldri som en viktig utgivelse.

Lik Dagbladet Musikk på Facebook