«Det er fristende å påstå at det å være intellektuell i seg selv ikke ser ut til å disponere for spesielle holdninger til fenomener som makt, kontroll, tyranni og massedrap.»
Denne setningen står innledningsvis i boka «Demokratisk beredskap». Noe nærmere å sprenge åpne dører er det vanskelig å komme. Det kan umulig være nødvendig å forske spesielt grundig for å finne ut at såkalt intellektuelle utvikler seg forskjellig og inntar høyst divergerende holdninger. Det motsatte ville derimot vært høyst oppsiktvekkende.
Intellektuelles bejubling av totalitære regimer var tema for forrige bok utgitt av det såkalte Nettverket for studier av totalitarisme og demokrati (NEST). Dette er sjette bok i serien.
Man har nå altså «bevist» at intellektuelle på den ene siden kan være både fascister, nazister, stalinister, maoister, røde khmer-tilhengere og så videre, på den andre at de kan være sterke og frihetlige motstandere av de samme totalitære ideologiene.
Disse lysene av håp i et mørkt århundre spenner fra dissidenter til politikere, fra redaktører til frie forfattere, fra folk som har skiftet mening til aktører som aldri har vært i tvil.
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Ingen kvinner er med. Navn som Emma Goldman, Hannah Arendt, Sara Lidman, Simone de Beauvoir eller Sigrid Undset kunne passet utmerket inn i sammenhengen.
Hadde det vært bedre å lagd to antologier, en med nordmenn og en med utlendinger? Hjemlige navn som savnes, er folk som Jens Bjørneboe, Sigbjørn Hølmebakk, Sigurd Evensmo eller Lise Lindbæk.
Når dette er sagt, er det grunn til å understreke at hver forfatter har skrevet interessant, folkeopplysende og lesverdig om sine temaer. Siste kapittel, om den indre motstanden mot reaksjonær islamisme i vår tid, understreker at temaet er aktuelt. At det betyr noe hva man mener. Som siste setning i boka lyder:
«En konfrontasjon er nødvendig.»
Det gjaldt i forrige århundre, og det gjelder ikke mindre i dag.