Umberto Eco er overraskende raskt ute med ny roman. Den forrige, «Gravlunden i Praha» fra 2011, var en diger traktat om jødehatets framvekst i Frankrike på 1800-tallet. Her er det en kortere bok lagt til relativ samtid — begynnelsen av 1990-tallet.
Miljøet er en falsk avisredaksjon, og første halvpart av boka handler om diverse småtterier blant journalistene. De diskuterer ulike artikkelideer som forkastes av redaktørene med interessante begrunnelser.
Men hva så? Det er Ecos hovedpoeng. Selv om vi vet at slike forbindelser finnes, lar vi dem gå i glemmeboka. Det har noe med nyhetsmaskineriet å gjøre.
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Hans skildring av den parodiske redaksjonen får godt fram sider ved pressens dynamikk som det er vel verdt å tenke over. Eco lar personene ta den helt ut: «Avisene er ikke til for å formidle nyhetene, men for å tildekke dem.»
Ecos romaner er tenkestykker, fulle av utfordrende opplysninger og snedige vinklinger. God lesning, men selve fortellingen virker nokså påtatt og fungerer mest som et pakkesel som skal bære tankene. På den annen side, hvorfor ikke?
Anmeldelsen er basert på den italienske originalutgaven, «Numero Zero».