Anmeldelse: Bjørn Kjos starter som en sjarmerende David, men ender som Goliat

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Da «Høyt og lavt», selvbiografien til Bjørn Kjos -selveste Mr . Norwegian - slo flapsene opp og gikk inn for landing på skrivebordet mitt, tenkte jeg på det gamle italienske ordet: Hevn er en rett som nytes best kald.

For et par år siden satt jeg en natt på Kennedy-flyplassen i New York og ventet på et fly som ikke ville lette. Det virket som om Norwegian feilinformerte for å holde oss ved gate?n — avgangen ble utsatt med én time av gangen, enda selskapet må ha visst at det ville ta mye lenger tid. Det var en amper gjeng nordmenn som tuslet inn i flyet neste morgen.

Men, så, Bjørn Kjos, var gjengjeldelsens time inne! Jeg slipte anmelderkniven og løftet hånda.

Levende fortalt

Men så er Kjos bare så forbannet avvæpnende og underholdende! Han har nok dessuten hatt ganske god hjelp av Jon Gangdal, forfatteren som er takket i forordet. Imponerende er det at hele boka er skildret i filmatiske dialoger —tenk at Kjos i detalj kan gjengi samtaler som utspilte seg for ti, tjue — ja , seksti år siden! Røverhistoriene er kjapt og levende fortalt. Milliardæren viser oppfinnsomhet i tidlig alder. Da nabokona sitter på utedoen, stikker den unge Kjos en piasavakost opp i skrittet hennes for å gi henne en støkk.

Levende fortalt

Referansene til Emil i Lønneberget bidrar til å karakterisere Kjos?ern som en sjarmerende rabagast. Hans visjon er glade passasjerer med billige billetter i hendene, og et nøysomt selskap som begynner sitt liv i nedslitte brakker. Det er skjeve odds når Norwegian tar opp kampen mot mektige SAS.

Kjos har så mye flaks at han vinner hovedgevinsten på tivoli ikke bare én, men to ganger — slik at han kan gi et gjøkur til tvillingbroren sin også. Han er dessuten så fysisk og mentalt overlegen at han kvalifiserer seg inn på forsvarets fallskjermjegerutdannelse før han hopper av og i stedet suser inn på flyskolen, der nåløyet er enda trangere. Uten å lese stort får han superkarakterer på jus-eksamen. Og så videre.

Fra optimist til sutrekopp

Beretningen om etableringen av Norwegian er bokas høydepunkt. At selskapet overlevde turbulensen er smått utrolig. Beretningen er et spennende innblikk i gründer-tenkning. Jeg har for lengst lagt ned kniven nå, og anmelderterningen står på en solid femmer. Hvordan kan man ikke ha sympati for David i kampen mot Goliat?

Fra optimist til sutrekopp

Men på et tidspunkt byttes rollene; Kjos er Goliat. Den selvrettferdige tonen er ikke så sjarmerende lenger.

Når de norske ansatte klager over ansettelsen av lavtlønnete utlendinger, spør Kjos: «Hvor var det blitt av den internasjonale solidariteten.» De siste hundre sidene er en uredigert jeremiade. Hvorfor forstår ikke folk Kjos? ambisjon om å spenne rutene sine over hele verden? Han klager over janteloven. Det instrumentelle ved boka blir stadig tydeligere. En av Norges største næringslivsledere forsøker å sjarmere seg vekk fra dilemmaene som henger i lufta etter ham som jet-striper.

Likevel får jeg meg ikke til å kjøre kniven i boka. Den er altfor spennende, og gir innblikk i en enestående karriere i en næring vi alle har et forhold til.

« «Høyt og lavt» »

Bjørn Kjos

Sjanger

Forlag

Aschehoug

Utgivelsesår

ISBN

9788203294006

Lik Dagbladet Pluss på Facebook