Anmeldelse: Finlands litterære popstjerne innfrir ikke helt

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Det er få forfattere forunt å få popstjernestatus. Det har skjedd med den eksentriske finsk-estiske forfatteren Sofi Oksanen. Etter den fantastiske debuten «Stalins kyr» (2009), og Nordisk Råds litteraturpris for «Utrensking» (2010), regnes hun blant Estlands og Finlands viktigste forfattere.

Hennes nest siste bok på norsk, «Da duene forsvant» (2013), fikk derimot blandet mottagelse, og flere kritikere mente suksessen hadde gått til hodet på henne. «Norma» bidrar ikke til å rette opp det inntrykket.

Det er nettopp hodet som er tema i «Norma». Det vil si, det er hår. Bokas unge hovedperson Norma har en sjelden genetisk sykdom — noen vil si forbannelse. Håret hennes vokser mer enn en meter i døgnet. Det er livsfarlig i en verden der handel med hår og extensions har blitt en hot handelsvare, styrt av en brutal internasjonal mafia.

Menneskehandel


«Norma» promoteres som en kriminalroman, og boka åpner med et mystisk dødsfall. Moren er død, etter å ha kastet seg foran toget. Norma kan ikke forstå hvorfor, og begynner å nøste i morens liv. Det avdekker mørke og livsfarlige hemmeligheter. Plottet involverer en kynisk industri styrt av en brutal mafia som handler med hår, kroppsdeler og barn.

Menneskehandel

Det siste i form av en surrogati-bransje helt ute av kontroll, der lutfattige kvinner utnyttes på det groveste.

Mens Oksanens tre foregående bøker regnes som en trilogi om Estlands kvinneskjebner under og etter annen verdenskrig, er denne boka lagt til dagens Helsingfors. Oksanen bruker likevel samme teknikk. Hun parallellfører en moderne kvinnes skjebne med storpolitisk problematikk. Styrken hennes har alltid vært at hun skriver om de mest brutale ting på en hverdagslig måte, slik at ondskapen trer klarere fram. Det gjør hun også her, med sin slentrende, nærmest impresjonistiske stil.

Vrøvl


Men Oksanen gjør det ikke lett for oss. Åpningen er ganske kaotisk, med skiftende perspektiv og en rekke bipersoner. Det tar tid før vi finner litterært fotfeste i hovedpersonen Norma, hvis Rapunsel-hår gjør at hun lever i psykiatriens grenseland, i likhet med samtlige av Oksanens heltinner. For håret ikke bare vokser i en rasende fart, det kan føle andres sykdommer, og blir uregjerlig når det oppdager at mennesker lyver. Parallelt får vi morens nedskrevne historie, og jakten på en formor ved navn Eva. Også hun med Rapunsel-hår og overnaturlige evner.

Vrøvl

Nå går det ikke an å be en forfatter skrive annerledes, men det går an å ønske det. Her gjør de overnaturlige elementene at den viktige tematikken i passasjer blir så vrøvlete og parodisk at kritikken svekkes.

Etterhvert går det seg likevel til. Oksanen får det grep om leseren hun alltid får. Vi får innsikt i en industri der unge jenter behandles som fødselsmaskiner, og barn nærmest tilbys på menylister. Et skakkjørt søskenpar og deres kyniske far er involvert, og en del av spenningen knyttes til jakten på hvem som er skyldig og uskyldig i denne labyrinten av galskap, menneskehandel og mafiose drap. Helt på tampen gir Oksanen heldigvis også rom for litt ekte kjærlighet.

« «Norma» »

Sofi Oksanen

Sjanger

Forlag

Oktober

Oversetter

Turid Farbregd

Utgivelsesår

ISBN

9788249515998

Lik Dagbladet Pluss på Facebook