- Vi må vel si oss enige i at oppussingen av Aker Brygge har vært vellykket?
Fredag nikket.
- Og det var på høy tid. Og jaggu har det ikke også dukket opp nye spisesteder som heller ikke er å kimse av.
For et par uker siden besøkte Robinson og Fredag Jarman Gastro Pub. Nå var de tilbake, denne gang for å teste nyåpnede Asia, vegg i vegg.
- Det var Druen som holdt til her før, ikke sant? sa Fredag, og så seg rundt i det luftige, store lokalet. De var blitt plassert i andre etasje, med utsikt over Rådhusplassen og Nesoddfergen.
- Stemmer. Og McDonalds. Så da kan det vel strengt tatt bare gå én vei.
Asia har samme eiere som Olivia-restaurantene, men her handler det om retter fra diverse asiatiske kjøkken.
- Prinsippet er at alt kan deles, altså som tapas, sa en imøtekommende og serviceinnstilt servitør.
Robinson og Fredag startet med «raw» menyen: Carpaccio av okse, servert med chilimajones og finstrimlet chili, og Tuna tataki, så vidt stekt tunfisk med avokado- og wasabikrem, og lettgrillede kamskjell med sopp og trøffelaioli.
- Jøss, utbrøt Fredag.
- Over all forventning. Skjellene er saftige, tunfisken smaksrik og carpaccioen delikat.
—Og med en egen vri, ikke påtatt, men akkurat nok til at det skiller seg ut og faktisk smaker eksotisk, la Robinson til.
Måltidet fortsatte med spicy slow cooked pork belly (svineribbe, bok choy og hoisinsaus), lamb chops (lammecarré marinert i rød miso) og chicken kushiyaki (kyllingspyd glasert med yakitorisaus med sesam og shisoblader). De to siste kom begge fra kjøkkenets Robatogrill. Pork belly. Chops. Spicy. Oh, dear! sa Robinson.
Fredag tok tegningen.
—Jo, det er litt merkelig at alle retter har fått engelske navn. Når det er sagt; hvis det er en beliggenhet i Oslo som antakeligvis frekventeres av flere utenlandske enn norske gjester i løpet av året, så er det nok her.
På asiatiske restauranter hører det med ris. Her må den bestilles ved siden av, og kommer med sesamfrø og peanøttsalt.
- Nice, spicy - og salt. Her kunne nok kjøkkenet med fordel vist litt mer måtehold hva saltbruk angår, sa Fredag.
- Det gjelder for øvrig for flere av de andre rettene.
Utover det var både Robinson og Fredag fornøyd med det de fikk servert. Svineribba kunne kanskje hatt litt mer futt, chili til tross, men kyllingspiddene var aromatiske og lammekotelettene møre, og hadde fått følge av en smakssterk, røykt auberginepuré.
Å finne en vin som passer til så mange forskjellige smaker er en utfordring, så Robinson og Fredag gikk for japansk øl av typen Kirin.
Over desserten, pannacotta med kokos og sjokoladefondant spisset med wasabi — begge deler absolutt godkjent — var det tid for oppsummering.
- Nydelig start, slett ikke verst fortsettelse — og med små grep, som å dempe bruken av salt, vil nok dette bli enda bedre. Prismessig er det ikke verst. I hvert fall ikke verre enn andre steder i denne delen av byen.
Robinson nikket.
- Men det er en ting jeg ikke skjønner. Hvis alle rettene virkelig er ment å deles på to, hvorfor blir absolutt alle servert i porsjoner bestående av tre eller fem biter?
Fredag tenkte seg om.
- Ja, det er merkelig. Men heldigvis står det både kniver og gafler på bordet. Hvis en tar saken i egne hender, er
problemet slett ikke uoverkommelig. Men, kjøkkenet er nok bedre på å lage mat enn å regne.
robinson&fredag;@dagbladet.no
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse: