Anmeldelse: Artig gjensyn med Gillian Flynn

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Når forfatteren av «Flink pike» (Gone Girl), forsøker seg i kortformatet, er vi mange som forventer mye. Novellen «En hjelpende hånd» er tidligere trykket i George R.R.Martins antologi «Rogues», og utropt til årets beste kriminalnovelle 2015 under Edgard Awards. Nå foreligger novellen på norsk og i bokform.

Det har blitt et artig gjensyn med Gillian Flynns penn, men heller ikke noe mer.

Spøkelseshistorie


Bokas hovedperson og jeg-forteller er en ung kvinne som allerede har funnet seg godt til rette i livets skole. Når vi møter henne, livnærer hun seg med å selge håndfast lykke til trengende menn, men skjønner snart at det ligger mer penger i å tilby svevende spådommer til ulykkelige kvinner. Og ikke før har hun skiftet grep, så befinner hun seg i Det Onde Huset sammen med en særegen kunde, og hennes psykopatiske stesønn.

Spøkelseshistorie

Gillian Flynn leker seg med en miks av den klassiske viktorianske spøkelsesromanen, og en moderne grøsser.

Fikst og elegant


Når en eminent spenningsforfatter som Flynn har det gøy på papiret, smitter det over på leseren også. Hun er frekk og morsom, skarp og treffsikker hele veien.

Fikst og elegant

Men når trådene skal samles mot slutten, eller kanskje heller kappes av, slik at vi styrtes i uro og forvirring, skjemmes fortellingen av en litt sjenerende oppklaringsrunde.

Ok. Flynn gjør det på sin måte, og hva som er løgn og hva som er sannhet skal leserne virkelig få lov til å tygge på selv. Men at «En hjelpende hånd» kåres til årets aller beste kriminalnovelle, sier sitt om hvor krevende akkurat denne sjangeren er. For fantastisk god er den faktisk ikke.

« «En hjelpende hånd» »

Gillian Flynn

Sjanger

Forlag

Font

Oversetter

Stian Omland

Utgivelsesår

ISBN

9788281693548
Lik Dagbladet Pluss på Facebook