I over femten år har svenske Torsten Helsing drevet Naboen Pub & Restaurant i Bergen. Med suksess. Da Robinson og Fredag besøkte etablissementet mot slutten av fellesferien, så de at mange tilreisende måtte snu i døra. Her gjelder det å bestille bord.
-Med unntak av Ikea, er det få steder i hovedstaden som domineres av svensk mat, sa Robinson.
På menyen står blant annet köttbullar, plankstek og stekt makrill, men det bys også på en mer kontinental à la carte - med innslag av lokale råvarer. Lokalene er upretensiøse, innredningen nesten kafépreget. Riktignok hvite duker, men ustrøkne og litt slitte.
En hyggelig - og helnorsk - servitør kunne anbefale både husets hjemmegravede laks, samt kjøkkensjefens versjon av den klassiske svenske löjromstoasten, men Robinson og Fredag var mer lystne på noen av de litt mer kontinentale innslagene.
-Lettstekt harefilet til forrett for meg, sa Robinson, mens Fredag bestilte kamskjell servert med gnocchi og iberisk dressing.
Fredag holdt seg til øl, mens Robinsons glass ble fylt av husets røde: en enkel, men god Côtes du Rhône til 62 kroner per glass.
- Ikke noe å si på prisen, verken på drikke eller mat, sa Robinson, og betraktet tre store, saftige kamskjell, gnocchi og biter av chorizopølse.
- For under hundre kroner er dette en god deal, spesielt når det smaker så godt, sa Fredag etter første munnfull av mykt og hardt, søtt og pikant.
Robinsons hare falt også i smak. De tynnskårne skivene av rosa kjøtt smeltet på tunga og gjorde seg godt med fersk fiken og lettristete pinjekjerner. Så avstemt var ikke salatdressingen, som dekket store deler av tallerkenen.
Fredags hovedrett med overskriften «Tripp Trapp Trippel», besto av hjortefilet med tyttebærmarinert pære, haricots verts, sjalottløk, ovnsstekte poteter og rødvinssaus. Kjøttet var mørt og velsmakende, men hadde overraskende lite av den forventede viltsmaken.
- Kanskje hjorten ikke har vært så vill, men i stedet stammer fra oppdrett? undret Fredag.
Robinson hadde bestilt «Franske Kyss», en kryptisk tittel på pannestekt breiflabb med salade piquante og sauce aromatique. Det store fiskestykket var dessverre litt for mye stekt, og på grensen til tørt. Men sausen var solid og skapte assosiasjoner til barndommens fiskemåltid, og den såkalte pikante salaten overrasket med både strimlet rot- og stangselleri, samt granateple - friskt og syrlig.
Endelig bød det seg en anledning til å velge svensk. Fra dessertkartet fristet småländsk ostkaka med marinerte bringebær Fredag, mens Robinson tok smulpaj med jordbær og rabarbra.
Det småländske bakverket inneholdt mer egg enn ost. Fredag hadde foretrukket det motsatte, men kaka gikk ned uten problemer. Den rykende varme smulpajen ble servert med en lun vaniljesaus, og var en frisk og sommerlig avslutning.
- Med tanke på alle de svenske servitørene i hovedstaden, er det i grunnen pussig at ikke det finnes flere svenske retter på menyene der, sa Robinson.
- Oslo er vel for nær svenskegrensen, foreslo Fredag.
- Hvem vet, så langt mot vest oppleves kanskje det svenske som eksotisk? Det er uansett lett å forstå bergensernes begeistring. Naboen er et hyggelig sted.
Robinson nikket og bestilte et nytt glass av husets røde.
- Ja, med hyggelige priser.