ANMELDELSE: Den nigeriansk-amerikanske forfatteren Teju Cole er blitt utrop til litterær fakkel allerede med sin første roman, «Åpen by», som nå er kommet på norsk.
Her følger vi en psykiater på Manhattan i velformulert, reflekterende prosa, der fortelleren vandrer rundt og observerer, åpen men lett motvillig.
Hans liv formulerer seg som et passivt konsum i en stemning av spleen, kjedsommelighet.
Det lyder som en spilledåse — hva er det godt for?
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Også tidligere i teksten har det vært små vekkere, som når han minner om hva det vil si å være en svart mann som skriver seg inn i et hvitt univers.
Cole skriver sobert, i en elegant, smakfull oversettelse av Anne Cathrine Wollebæk.
Men etter endt lesning tenker jeg: Hva var det han ville meg? Han går rundt så elegant i verden. Han flanerer.
Flanøren er en perfekt speiling av konsumismens fremmedgjørende kraft, der han flakker hvileløst rundt.
Coles bok er en prestasjon, men den kommer ikke ordentlig ut av sin egen overflate — etter mitt syn. Kanskje fordi mange av betraktningene hans om verdens tilstand virker så velkjente og burde vært allmennkunnskap, pensum. Men det er de nok dessverre ikke. Kanskje det er derfor boka ser ut til å være viktigere for andre enn undertegnende.