En ung småbarnsmor blir funnet drept i sitt eget hjem i Reykjavik. Drapsvåpen: En støvsuger. (Ja, du leste riktig.) I naborommet ligger to små brødre og sover. Og under senga der udåden finner sted, ligger offerets seks år gamle datter og er veldig våken.
Så snart politiet er på saken dreier det meste seg om hva småjenta har sett og hørt. Noe som skal vise seg å bli alt annet enn lett å finne ut av, traumatisert som hun naturligvis er.
Samtidig et annet sted i byen: En radioamatør fanger inn underlige meldinger, som i første rekke virker helt meningsløse. Remser med tall som leses opp om og om igjen.
Trøbbel på flere plan, med andre ord. Men det aller mest trøblete med denne reksten er at den etter hvert blir nesten ulidelig kjedelig.
Det som etter hvert ble det største mysteriet med denne boka, er det underlige faktum at den er skrevet av den samme forfatteren som i sin tid leverte «Dødsskipet» (på norsk i 2013). En krim så drivende spennende og full av uhygge og mystikk at man nærmest mistet pusten.
Siden dette er første bind i en serie, er det å håpe at Sigurdardóttir i framtida igjen kan lære seg å skjære bort dødfett og stramme inn fortellingen. Det er som sagt bare noen ganske få år siden hun behersket den kunsten.
Yrsa Sigurdardóttir
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN