Den eneste av de syv dødssyndene Trump ikke dyrker, er latskap

I sin bok om Donald Trump tegner Michael D'Antonio et portrett av en hovmodig, grådig, begjærende, misunnelig, fråtsende og veldig vred mann.

Den eneste av de syv dødssyndene Trump ikke dyrker, er latskap. Han er i stedet desto mer iherdig i å utmerke seg med de seks andre.

I snart 1 500 år har de syv dødssyndene definert kristen morallære, og den katolske kirken mener fortsatt at de fører til åndelig død, brudd med gud, og evig fordømmelse og fortapelse. Slik det framgår av D'Antonios bok «Sannheten om Trump», er USAs nyvalgte president en dyrker av dødssyndene. Og dyrkingen av dem er vel dokumentert i D'Antonios bok. Akkurat som selvopptattheten, narsissismen, forfengeligheten, løgnene og skrytet er det.

Superkjendis

USA har altså valgt en president som med god margin har distansert seg fra folkeskikken, slik den har vært definert i vår kulturkrets i 1 500 år. Dette er likevel ingen nyhet for den opplyste borger.

Mye av grunnen er at nettopp boka til journalisten og den drevne forfatteren D'Antonio er en av hovedkildene til de portretter som er tegnet av Trump i internasjonal presse, særlig siden han seilte opp som en seriøs kandidat til å bli USAs president i vår. Boka kom ut i fjor i USA.

Trump var en superkjendis som dyrket rampelyset på 1980- og 90-tallet, han var en stor stjerne i reality-TV på 2000-tallet, da det var mest «in», og han bruker sosiale medier som få - eller ingen - andre, med sine 15 millioner følgere på Twitter. «Trump levde og åndet for oppmerksomhet», slår D'Antonio fast, i forbindelse med at også den spesielle frisyren er anlagt med det hovedformålet å skaffe seg oppmerksomhet.

Barn av Amerika

Som medieklovn er Donald Trump utvilsomt et barn av sin tid. Men han er også et barn av Amerika. D'Antonio siterer Alexis de Tocqueville, Amerikas fremste oppdagelsesreisende, som allerede i 1831 skrev: «Kjærlighet til penger er den viktigste eller nest viktigste motivasjon for alt amerikanerne gjør».

På forbilledlig vis setter D'Antonio Trump inn i en historisk og sosiologisk kontekst, som til tross for alle viderverdighetene på et vis gjør ham begripelig. Donald Trump er en viderefører av sin farfars og fars livsverk - som byggebaron - slik det ble beskrevet av de Tocqueville for 185 år siden.

Flest mulig - ikke minst de som føler et behov for å begrunne sin oppfatning av at Trump er en gal mann til rett tid - bør lese boka «Sannheten om Trump».

Ikke sjelden er det hylende morsom lesning. Det hele er rett og slett komisk. Men - som D'Antonio viser oss - ikke for komisk til å være sant.