Anmeldelse: Fra norsk meierihistorie til «A clockwork orange»

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Tore Stavlund har et nært forhold til melk. Det viste han i essayet «Til melkens pris» i «Signaler», en antologi med nyskreven sakprosa fra 2014.

Siden har han arbeidet videre på emnet, og med «Melk. En romodyssé» har han skrevet en bok som vil gå bak reklamen på melkekartongene og dypere enn Tines informasjonshefter.

Et blandingsprodukt

«Melk» er likevel ikke en kritisk bok som stiller spørsmål ved melkens påståtte helsebringende effekt. Heller ikke er det en brennaktuell politisk pamflett om landbrukspolitikk. Forfatteren har gitt boka undertittelen «en romodyssé», uten at jeg helt forstår hvorfor. Sjangermessig tror jeg boka best karakteriseres som et blandingsprodukt.

Et blandingsprodukt

På omslaget er tittelen skrevet med hvite bokstaver av melk, helt mot en sort bakgrunn, som nok skal få en til å tenke på universet og melkeveien, snarere enn et tilsølt frokostbord. Utformingen minner om omslaget på Mark Kurlanskys klassiker «Salt». Men om Kurlansky skrev en bredt anlagt verdenshistorie, har Stavlund valgt å kombinere slektshistorie med meierihistorie.

Personlig

I likhet med svenske Fredrik Sjøbergs kritikerroste bøker de siste åra, Morten Strøksnes? «Havboka» fra i fjor, og den nylig utkomne «Dorris Lessing» av Elisabeth Beanca Halvorsen, har også Stavlund valgt å sile sin kunnskap gjennom en personlig beretning. Slik sett viser boka at forlagenes satsning på den fortellende sakprosaen fortsatt gir fine resultater.

Personlig

Men på samme måten som jeg synes litt synd på kyr i moderne fjøs, lurer jeg på hvorfor sakprosaforfattere holder seg innenfor de tildelte båsene og drøvtygger sine personlige historier år etter år.

Oversett norgeshistorie

Nærmere bestemt skriver han om sin fars, bestefars og oldefars liv som meierimenn, og gjennom familiehistorien gir en han bredere skildring av meierienes plass i det moderne Norge. Den begynner med at forfatteren besøker Norges første moderne meieri i Skien, der oldefaren arbeidet. Deretter tar han oss med til bestefarens arbeidsplass på Gjøvik før og etter annen verdenskrig, og det hele ender med farens virke som meieribestyrer i Porsgrunn fra slutten av 1970-tallet.

Oversett norgeshistorie

Disse delene synes jeg uten tvil er de beste i boken. Her finner han i lange partier balansen mellom det personlige og det nasjonale, mellom den egne historien og den store historien. Underveis forklarer han hvorfor melk er blitt så viktig i norsk kosthold, til forskjell fra i mange andre deler av verden. På eksemplarisk vis viser han hvordan nye former for meieridrift og sentralisering har skapt konflikter og framskritt opp gjennom historien.

Når det hele ender med at farens meieri i Porsgrunn blir offer for sine egne tiltak for effektivisering og rasjonalisering, blir det til og med rørende. Med sitt personlige grep løfter han fram en oversett del av norgeshistorien.

Kulturhistoriker

Det gjør Stavlund med så stor kunnskap at jeg skulle ønske at han hadde det skrevet mer om disse sidene ved norske meierier. Tidvis stanser hans beretning ved byggenes arkitektur. Han kan også bli litt for opptatt av sine egne gjøremål. Når han nøyer seg med å karakterisere stormeieriet på Kaldbakken i Oslo som et «ikke-sted», skulle jeg ønske at han hadde tatt oss med bak fasaden og vist hva slags produksjonssteder meieriene er i dag.

Kulturhistoriker

Stavlund er en forfatter som kaster blikket i flere retninger. Han bryter opp familiehistorien med kortere tekster om melk i musikk, litteratur og film. Han skriver informativt om musikksjangeren Milcky Disco, om de brutale melkedrikkerne i Stanley Kubricks film «A clockwork orange» og om Roland Barthes? betraktninger om melk.

Som kulturhistoriker er han aller best når han skriver om Franz Kafkas lidenskapelige forhold til melk — en lidenskap som muligens kostet ham livet!

Blir ikke utdypet

Likevel fungerer disse kulturhistoriske anekdotene oftest som avstikkere og hvileskjær uten at de blir tatt opp og utdypet. De virker derfor ofte litt kokette og anstrengt velformulerte, og fører til at teksten, for nå å bruke et bilde fra melkens verden, skiller seg.

Blir ikke utdypet

Framfor disse anekdotene, skulle jeg gjerne fått vite mer om endringer og konflikter som har preget har preget norsk meieridrift, og ikke minst sett en kritikk av sunnhetsideologien omkring melk, som er bygd opp ved hjelp av alt fra ernæringsfysiologer, melkekartonger og idrettsutøvere. Her kunne Stavlund med fordel ha praktisert den kulturteorien han ellers nøyer seg med å omtale.

«Melk» er derfor blitt en lesverdig personlig bok om meierienes historie, men uten at forfatteren makter å gi stoffet en mer generell, politisk betydning.

« Melk. En romodysse »

Tore Stavlund

Sjanger

Forlag

Cappelen Damm

Utgivelsesår

ISBN

9788202479886
Lik Dagbladet Pluss på Facebook