Å søke etter meningen med livet er ikke alltid en harmløs virksomhet. Hvis man er ute etter altomfattende systemer, ideologier eller trosretninger som forklarer en tilsynelatende kaotisk verden, kan man fort ende på villspor.
Men hva om man går ned til mikroplanet, og forsøker å finne mening gjennom studier av en av tilværelsens bittesmå detaljer?
Et sted skriver Sjöberg om meitemarkene: «De bygger landet fra grunnen av, bokstavelig talt, taust og urokkelig, om nettene.» Ikke bare Eisen skrev om meitemark, det gjorde også hans kollega Darwin, som han brevvekslet med. Darwin henviser faktisk til Eisens funn i sin egen bok om meitemark. Men la oss ikke skremme eventuelle lesere med å anbefale en fagbok om meitemark. Her står større ting på spill. Det dreier seg om å gjøre optimalt utav det livet man har fått tildelt.
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Men det er ingen biografi Sjöberg skriver. I så fall også en selvbiografi. Her er mye om hans egen barndom, karrieren som flueforsker og om hvordan hans samling med tusenvis av glassinnrammede fluer stilt opp med knappenåler ender som et kunstverk på biennalen i Venezia, presentert av dronning Sonja i den norske paviljongen.
Sjøbergs teknikk er stadig å fortelle historier, eller brokker av historier, fantastiske, vittige og kuriøse fortellinger, kanskje bare i en bisetning, særlig om sære forskere og kunstnere av det nerdete slaget, en slags meitemark de også, som kan absurd mye om én ting i motsetning til det motsatte, å vite litt om alt.
Dette spørsmålet sirkler boka rundt i alt sitt grenseløse mangfold. Utforskningen foregår i et språk som avspeiler både ro og uro på samme tid. Ro fordi setningene er så avmålte, stringente og musikalske. Uro fordi det ikke fins noen svar i teksten, bare undring. Undring og atter undring.