Anmeldelse: Carsten Jensen med storslått krigsdrama om Afghanistan

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Carsten Jensen har i årevis vært en ivrig reporter og kritisk meningsbærer i forhold til danskenes krigføring i Afghanistan. Nå har han utgitt krigsromanen «Den første sten» - stort sett til kritikernes jubel.

Ikke uventet er filmrettighetene nylig kjøpt opp og planer lagt for en stor, internasjonal produksjon. Dette er en anmeldelse av den danske utgaven av boka. Norsk oversettelse er underveis seinere i vinter.

Krig i romanform

Jensen blåser liv i en sjanger som etter Vietnam-krigen i høy grad har vært ivaretatt av filmregissører og TV-serier: Det store krigseposet. Romaner og fortellinger der krigen og menneskets forhold til den preger både handlingen, temaet og romankonstruksjonen.

Krig i romanform

I boka følger Jensen en avdeling danske soldater, de fleste menn, men også én kvinne, som med forskjellig bakgrunn har latt seg verve til oppdrag i Afghanistan. Virkeligheten viser seg naturlig nok å være noe annet enn drømmen. Du må være en fantasifull dikter for å kunne forestille seg de voldsomme og uventede begivenhetene som rammer disse soldatene.

Hvem er uten synd?

Fra å skildre avdelingens hverdag i møtet med landskapet, menneskene og krigshandlingene virvler Jensen opp en intens intrige som han følger helt fram til «den første sten», et uttrykk hentet fra Bibelen. «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne,» som Jesus uttrykker det i Johannesevangeliet.

Hvem er uten synd?

Her er ingen tilsynelatende fri verken for synd eller skyld. Eller hva skal man si? Et av Jensens anliggender er å få fram motivasjon og beveggrunner hos «hin enkelte», som Søren Kierkegaard kalte det. I sin skildring av de danske soldatene som verver seg til krigstjeneste i det fjerntliggende Afghanistan, går han i utgangspunktet tett innpå individene. Er de idealister eller eventyrere? Er de drevet av tro på en gjerning eller av jakt på action i en kjedelig hverdag?

Stor persongalleri

Allerede i bokas første avsnitt møter vi en formulering som kaster lys inn over de påfølgende over 600 sidene: «De skal lede efter fjenden, mens fjenden leder efter dem. En gemmeleg i tomheden venter på dem.» Deretter møter vi 3. avdeling danske soldater, på vei fra den beskyttede Camp Bastion til den utsatte Camp Price i Helmand-området, der de danske soldatene er stasjonert.

Stor persongalleri

« Den første sten »

Carsten Jensen

Sjanger

Forlag

Dansk Gyldendal

Utgivelsesår

ISBN

9788275477550

Det dreier seg om et trettitall personer, mer eller mindre krigslystne, forventningsfulle og spente. Ingen av dem virker å være spesielt engstlige - foreløpig. Historien er fortalt i presens. Carsten Jensen fører et språk som jager fortellingen av sted. Vi møter avdelingssjefen, Ove Steffensen, offiserer og menige, Irak-veteraner og ferskinger, feltpresten Lukas Møller, sykepleieren Simon og den muskelsterke Hannah, som tenker at «en veltrænet krop altid er et bevis på ensomhed».

Almen forteller

Jensen mestrer den almene fortellerstilen i skildringen av gruppen. Tenkende mennesker av kjøtt og blod er en forutsetning for at denne typen historier skal fungere. Tidlig blir en av soldatene, Adam, drapsmann under en husundersøkelse. Det som før bare var et «kludehoved», danskenes slang for taliban, blir plutselig mer enn en anonym figur:

Almen forteller

«Nu er de så tæt forbundne, som man kun kan blive med et menneske, hvis liv man har afsluttet, og hvis ansigt man har set. Hvorfor stillede han sig også op og gloede på ham? Det burde være en regel for soldater i kamp: Se aldrig på din fjende, når du først har dræbt ham. Han må ikke have andet navn, anden identitet end den, der kan opsummeres i det ene ord, fjenden. Hvem skyder de på? Samme svar. Fjenden. Hele tiden det samme svar.»

Ute av kontroll

Krigssituasjonen er kyndig brettet ut. Snart blir to danske soldater drept av en bilbombe. Dette må hevnes. Det ene trekket tar den andre, inntil danskene plutselig lures i en felle - av en av sine egne, troppsføreren Rasmus Schrøder, i det sivile krigsspilldesigner, en mann som viser seg å ha tvilsomme allierte på mange fronter i krigen.

Ute av kontroll

Drøyt midtveis i boka endrer fortellingen karakter. Den afghanskættede dansken Khaiber blir satt inn for å redde soldatene, som nå, etter å ha jaktet på forræderen Schrøder, er forsvunnet i ingenmannsland. Han forteller i jeg-form. Romanen begynner å ligne Joseph Conrads «Mørkets hjerte», med Khaiber som Marlowe og Schrøder som Kurtz.

Farvel til humanismen

Boka skifter tempo, fra en kollektiv roman til thriller, men uten at det overordnede perspektivet blir borte. Dette er en antikrigsroman der budskapet er at krigen eter sjelen, at et ja til krig er et nei til de humanistiske idealer.

Farvel til humanismen

Romanen er uhyre velskrevet på alle nivåer, fra landskapskildringer til dialoger, fra reflekterende partier til kunnskap om krigens tekniske detaljer. «Den første sten» er en stor triumf for romanforfatteren Carsten Jensen.

Lik Dagbladet Pluss på Facebook