Anmeldelse: Edmund de Waal burde skravle mindre om seg selv

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Det hvite gull blir det kalt, det løvtynne, hvite porselenet som ble oppfunnet i Kina i det syvende århundre. Dets skjøre utstråling skal ha gjort keisere og fyrster besatt av «la maladie de porcelaine»; porselensgalskap.

Den britiske keramikeren og forfatteren Edmund de Waal tar oss i denne boka med på en reise i porselenets historie. Det kunne vært en helt fantastisk bok, hadde vi bare sluppet forfatterens innblanding.

Følger opp suksess


De Waal slo gjennom med «Haren med øyne av rav» ( 2011). Der fulgte han en samling ørsmå japanske elfenbensfigurer gjennom fem generasjoner, i en blanding av selvbiografi, reiseskildring, historie og anekdotiske fakta. Den samme teknikken bruker han i denne boka, der vi følger ham på en reise til de tre sentrale stedene for porselensindustrien. Den første er Jingdezhen i Kina,  der vi møter lutfattige arbeidere og får høre om styrtrike porselensgale keisere.

Følger opp suksess

Vi bringes via Venezia og Versaille til 1700-tallets Tyskland, der apotekerlærlingen Tschirnhaus etter mange års eksperimentering endelig finner porselenets hemmelighet, den hvite leiren kalt kaolin. Sammen med den unge alkymisten Bøttger kunne han 9. oktober 1708 brenne sin første hvite gjennomsiktige gjenstand, som ble opptakten til det berømte i Meissenporselenet. Vi drar så til England, der kvekeren William Cookworthy noen tiår senere finner kaolin-leire i Cornwall, og legger grunn for det berømte Wedgwood-porselenet.

Innblanding


Ideen er glimrende. De Waal kan sitt stoff. Vå får høre om den vellystige, porselengale polsk-tyske Kong August den sterke, som etterlot seg 35 798 porselensgjenstander. Noen hundre år senere oppretter Himmler en porselensfabrikk i Dachau.

Sovjet utlyser en porselenskonkurranse om et folkelig servise, og i Kina dukker Maos ansikt opp på de skjøre porselensgjenstandene. Vi får også innblikk i 1700-tallsvidensskapen gjennom Spinoza, Leibniz og Newton, alkymi, stormannsgalskap og fattigdom. De mange fortellingene er underbygget med svart/hvitt foto, noe á la forfatteren av «Austerlitz» W. G. Sebald.

Innblanding

Dette kunne blitt en helt formidabel bok, hadde vi bare sluppet innblandingen av de Waal selv.

Under hele fortellingen sliter vi med hans «jeg» — hva han gjør og tenker mens han grunner over porselenets demonske hvithet. Men det er så uinteressant og skravlete, og virker bare forstyrrende på de mange historiske kuriositeter denne boka syder av. 

« Den hvite veien »

Edmund de Waal

Sjanger

Forlag

Press

Oversetter

Eve-Marie Lund

Utgivelsesår

ISBN

9788232800308
Lik Dagbladet Pluss på Facebook