-Du ser at det står «proseccheria» med store bokstaver og «con ristorante» med små?
Robinson og Fredag sto utenfor den italienske «sjampisbaren» som ganske nylig har utvidet konseptet, og som nå også serverer både forretter, hovedretter og desserter.
Fredag fortsatte: -Det skal godt gjøres å tolke det annerledes enn at det fremdeles er servering av italiensk boblevann som er viktigst her.
For et par år siden åpnet et såkalt «champagneria» like ved Solli plass. Noen syntes åpenbart at ideen var så god at de valgte å åpne en tilsvarende bar med italiensk sprudlevann. Slett ikke dumt. Den viktigste forskjellen er at mens champagnens andre gjæring finner sted på flaska, skjer dette for proseccoens del på store fat. Det gjør den mindre holdbar - og ofte billigere.
-Alt er relativt, men prisnivået er ikke avskrekkende, verken på vin eller mat, sa Fredag. -Ingen av de egenimporterte drikkevarene, med eller uten bobler, ligger over sekshundrekroners-grensa.
-Nei, men det behøver ikke si så mye om kvaliteten, sa Robinson og lot blikket gli over vinkartet. -Men dette ser slett ikke verst ut.
-Hva med mat, er det noe som frister? lurte Fredag.
-Absolutt, sa Robinson. -Jeg har lyst på, skal vi se...controfiletto ai porcini, eller ytrefilet med steinsopp. Når det gjelder forrett, velger jeg noe fra antipasti-menyen i stedet.
Siden de liksom var i Italia, mente Fredag det passet seg at i hvert fall en av dem testet pastaen. Valget falt på båndspagetti med sandskjell, squash og tomat. Til forrett fulgte Fredag Robinsons eksempel og gikk løs på antipasti-menyen.
Innredningen hos Bruno er smakfull. Det er skyhøyt under taket, men høyden blir redusert av et imponerende antall hengelamper.
-Ingen spøk å skifte lyspærer her. Håper de har vett til å bruke sparepærer, bemerket Fredag.
Det tok sin tid før maten kom på bordet. Men Robinson og Fredag led ingen nød. Oliven, focaccia og olivenolje går også bra til musserende.
-Hm, hva synes du? lurte Robinson etter at de fire antipasti-rettene var smakt på.
Fredag rynket litt på nesen.
Fredags carpaccio av kamskjell med trøffel viste seg å være et lite kamskjell skåret i fire tykke skiver og servert med en liten trøffelbit på toppen. Den gratinerte sjøkrepsen var god, men kunne med fordel vært litt mindre gratinert. Robinsons ricotta- og spinatboller i «pikant tomatsaus» var smakfulle, selv om sausen minnet mest om god, men veldig mild ketchup. Vinneren blant antipastiene var auberginerulade med mozzarella og parmesan. En riktig feit og god lekkerbisken.
Hovedrettene var også hyggelige bekjentskaper, men ingen av dem blir venner for livet. Den klassiske pastaretten med vongoleskjell hadde både Robinson og Fredag fått servert i mer spennende varianter før, både i Norge og i Italia. Robinsons kjøttstykke kom med ovnsstekte rattepoteter, salat og tomatsaus. Kjøttet var greit nok, mens den vanligvis så markante steinsoppen var påfallende smaksfattig. Sammen med et glass Barbere D'Alba Barrique, en forholdsvis kraftig rødvin, ble det enda tydeligere. Dessertene, tiramisu med nøttesmak og en delikat cocktail med sitronsorbet, vodka og prosecco, gjorde en del for å rette opp inntrykket, men var ikke nok til å dekke over at Bruno's proseccheria con ristorante først og fremst er nettopp det: En bar med matservering.
-En svært hyggelig bar, understreket Fredag idet de igjen sto utenfor.
-Absolutt, stemte Robinson i. -Hit kommer jeg gjerne tilbake for et glass eller fem. Og kanskje en liten matbit. Men full middag?
-Se på skiltet foran vinduet. Det står «con ristorante» med liten skrift, sa Fredag. -Og det som står med liten skrift skal en alltid ta på alvor.