Å spå hvilke bøker som kan komme til å bli bestselgere, er vanskeligere enn den første og beste bokhandlerkjede aner. Man kan selvsagt tro på enkelte bøker og tvile på andre, man kan legge til rette ved nærmest å dytte bøker på kundene, likevel følger leserne i blant sine egne besynderlige veier.
Få kunne for eksempel tenke seg at en hverdagsfilosofisk bok om å hogge og stable ved skulle bli en stor suksess. Eller at en bok om å temme en hønsehauk skulle forføre både lesere og kritikere. Eller hva med en barnebok bygd på pensum til forberedende i filosofi?
Enda merkeligere er det at den franske forfatteren Marguerite Duras? bok «Å skrive» plutselig ble en alternativ «bestselger» i Norge. Eller at Fernando Pessoas fabelaktige «Uroens bok» plutselig - flere år etter at den ble utgitt - ble en kultfavoritt takket være en iherdig, litterær idealist og pusher.
Jeg snakker naturligvis ikke om overflatiske selvhjelpsbøker. De fins i bøtter og spann innenfor alle temaer. Her er det snakk om bøker skrevet av kloke og erfarne mennesker med evnen til å uttrykke seg aforistisk, klargjørende og interessant. En slik bok er «En sommer med Montaigne», som utgis på norsk i disse dager. Den er skrevet av den belgiske litteraturprofessoren Antoine Compagnon og handler om forfatteren Michel de Montaigne (1533-1592) og hans tankeverden.
Compagnon hadde motforestillinger, men syntes likevel dette var en såpass dristig og merkverdig idé at han «ikke våget å si nei». Dette til tross for at det å plukke fra hverandre Montaignes essay og presentere dem bit for bit var i strid med det han hadde lært på universitetet. Der var man snarere opptatt av å snakke om «teksten som en kompleks og motsigelsesfull helhet» og nåde den som forsøkte noe annet.
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Montaigne viser seg å være et ideelt objekt for denne boka. Hans essay omhandler alle slags temaer.
Ofte med utgangspunkt i det hverdagslige gjør Montaigne overraskende tankesprang, uten å være verken moralistisk eller dogmatisk. Snarere tvert imot; en mer åpen tenker skal du lete lenge etter.
Boka er delt inn i 40 kapitler, hvert på to og en halv side. I et klart og tydelig språk tolker han utvalgte avsnitt, som hvert har sitt tema og gjør dem almene og aktuelle for oss som lever fem århundrer etter Montaigne. Den både beskjedne, gåtefulle og undrende tenkeren står fram i all sin mangfoldighet.
Jeg vil påstå at man ikke kan unngå å bli aldri så lite klokere av å lese denne boka. Den får deg til å tenke. Og det gjør ikke engang vondt.