Det var en av disse glovarme dagene da innerestaurantene lå øde og tomme mens uteserveringene var travle som fuglefjell i hekketida. Robinson og Fredag hadde benket seg på komfortabel kurv utenfor Vannkanten Brasserie på Tjuvholmen og nøt fjordutsikten for fulle seil.
- Tjuvholmen...sa Robinson drømmende.
- Her dinglet tjuvradder og andre som hadde gjort seg fortjent til galgen. Men det var før, nå er det snasne spisesteder, lekre leiligheter og det nye bygget til Astrup Fearnley Museet som gjelder. Tidene forandrer seg...
- Hallo, jorda kaller Robinson, avbrøt Fredag.
- Kan du konse på menyen et øyeblikk? Er det greit at jeg tar varm chèvre med honning og ristede nøtter til forrett? Så kan du bestille en laksetartar, sånn at vi kan smake litt hos hverandre...
- Akkurat sånn var det jeg hadde tenkt det, svarte Robinson fornøyd.
- Har du forresten lagt merke til hvor mye fredeligere det er her enn på Aker Brygge? Enda vi bare er to minutters gange lenger sør?
- Ja visst, sa Fredag.
- For Vannkantens skyld håper jeg bare ikke at det blir for fredelig her når sommeren er over. Men den tid, den sorg, nå vil jeg ha Chablis og isvann.
- Vi har holdt på siden i vår og det går bra. Men vi trenger en varm seinsommer og høst for å få fart på uteserveringen, sa den svenske servitøren som sørget for både servering og small talk på behagelig nivå.
- Skjønner hva hun mener, kommenterte Fredag.
- Vannkanten har mange skarpe konkurrenter her ute, men denne uteserveringen må være en av Oslos fineste. Og selv om det koster ei krone å spise her, er ikke prisene avskrekkende sammenliknet med hva Turist-Norge tillater seg på atskillig mindre attraktive etablissementer.
- Tartaren holder iallfall mål, kvitterte Robinson.
- Fin gravlakssmak og passe skarp sennepssaus. En bra start.
- God chèvre også, istemte Fredag som hadde valgt gårdskylling som hovedrett og forble tro mot Chablis'en der Robinson byttet til husets grill-anbefalte rødvin for sin entrecôte.
Husvinen holdt mål, men entrecôten ble en nedtur.
- «Norsk» entrecôte fra de ikke så gode gamle dager med kjøtt som smaker lite, har hengt for kort og er stekt for hardt, sukket Robinson.
- Heldigvis er grønnsakene ok tilberedt og denne ovnsstekte potetstappe-med-baconbiter-varianten har brukbar konsistens, selv om heller ikke den er noen smaksbombe.
- Mør og god kylling og potetstappe med fin hvitløksmak. Men grønnsakene kunne vært varmere og jeg kunne dy meg for tyttebærene i denne retten, oppsummerte Fredag.
- Dessert?
- Appelsinbrulée med kardemommeis høres godt ut, svarte Robinson. Fredag nøyde seg med en sjokoladetrøffel.
Bruléen var kald og kompakt med en vaniljeis uten snev av kardemomme.
- Ikke som bebudet, sukket Robinson.
- Uten at jeg vil kalle maten på Vannkanten dårlig, må det være lov å si at den ikke matcher brasseriets beliggenhet og utsikt. Kanskje tillater ikke kalkylene her kokekunst på toppnivå, men da blir det også et spørsmål om kombinasjonen mat/pris er bra nok til å trekke gjester når sommeridyllen er borte og frostrøyken driver oss innendørs igjen.
- Ser poenget, sa Fredag.
- Men i dag skal vi nyte sommeren, og så får resten Chablis som det blir.