«Tenk litt på denne moralske nøtten, sier moren til George til George, som sitter i passasjersetet. Ikke sier. Sa. Moren til George er død.» Slik begynner kanskje den skotske forfatteren Ali Smiths nye roman «Begge deler», hvis du leser den på norsk.
Men den kan også begynne på en helt annen måte, for boka er trykt i to versjoner. Den ene starter med den moderne tenåringen George som har mistet moren sin, den andre med historien om en virkelig italiensk renessansemaler, Francesco del Cossa.
I boka er Cossa egentlig en kvinne, men han gir seg ut for å være mann for å kunne male, og fordi han kanskje er hen.
Men enda sterkere enn disse konkrete møtene er tematikken, for begge historiene handler om tunge tap, identitetssøken og kunsten og språkets frigjørende muligheter.
Og språkføringen preges av at han er noe omtåket etter sekshundre år i limbus, uten at det ødelegger verken det vakre og poetiske i språket eller leserytmen.
Boka er godt oversatt av Merete Alfsen, som uten tvil har hatt en svært krevende jobb. Likevel skulle jeg ønske at George hadde fått et litt mindre veslevoksent språk. Den norske tittelen «Begge deler» blir også litt Ole Brumm-aktig og mister den eksistensielle problematikken og elegante sammenfatningen av boka som ligger i originalens «How to be both».
Ali Smith
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN