LÅT: Det er ingen overdrivelse å si at Susanne Sundfør sendte frysninger nedover ryggen på et kollektivt musikknorge med sin brutalt ærlige og samtidig ambisiøse «The Brothel» fra 2010.
En seks minutter lang genistrek så skjellsettende at man bare måtte trykke på play-knappen om igjen og om igjen.
«White Foxes» er ikke fullt så mørk i stemningsleiet. Den begynner med en forsiktig puls, før en hard elektrobeat og en mørk bass setter tonen. Det er fortsatt melankolsk og kjølig, men det finnes glimt av musikalsk lys i stjernedrysset av et refreng.
Susanne Sundfør
Plateselskap
Susanne synger sine fortvilte tekstlinjer med tindrende stemme over et brus av knitrende synthtoner, før det hele tas ned igjen av dempet pianospill. På mange måter høres det ut som Kate Bush møter The Knife og Röyksopp på sine eldre dager.
Låta er produsert av Sundfør selv sammen med makker fra forrige gang, Lars Horntveth. Lydmessig ligger den i samme landskap som forgjengeren.
Med andre ord, det er fortsatt gåtefullt og uendelig vakkert.