Anmeldelse: Detaljsterkt om norske kvinner og menn på Østfronten

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

De siste åra har norske bøker om andre verdenskrig ofte vært knyttet til de som sto på tysk side under krigen, makthavere, kunstnere, frontkjempere eller andre som gikk okkupantenes ærend.

Fokus er skjøvet fra heltehistorier til folk som på forskjellig vis havnet i et tvilsomt politisk ingenmannsland.

Kvinner og menn

Mye verdifullt forskningsarbeid er utført rundt disse gruppene. Nye kilder er kommet til, og arkiver er blitt frigjort. To av høstens bøker utforsker nordmenn som deltok i tyskernes krig på østfronten, Sigurd Sørlies «Solkors eller hakekors - Nordmenn i Waffen SS 1941-1945» og Vegard Sæthers «Frontsøstre - Norske kvinner under hakekorset».

Kvinner og menn

Rundt 4500 menn deltok som soldater på tysk side i Finland og på Østfronten. 447 kvinner meldte seg frivillig i det tyske røde kors og jobbet som sykepleiere under tysk flagg.

Begge gruppene ble straffet etter krigen.

« Solkors eller hakekors »

Sigurd Sørlie

4
+ Vis mer

Nye detaljer

Forfatterne har gravd opp imponerende mye interessant stoff og billedmateriale, stadig nye detaljer om hvordan hverdagen forløp. Begge er også opptatt av mentaliteten og motivasjonen.

« Solkors eller hakekors »

Sigurd Sørlie

Sjanger

Forlag

Dreyer

Utgivelsesår

ISBN

9788282651394

Nye detaljer

I tittelen på Sørlies bok ligger kontrasten mellom to typer holdninger hos soldatene; de som var norske nasjonalister og antikommunister og de som var fanget av tanken på et raserent Storgermania. Solkors på den ene siden, hakekors på den andre. Hvor havnet de? Konklusjonen er interessant.

For kvinnene som ble lotter, gjaldt at de sverget troskap til Adolf Hitler, av Sæther karakterister som «verdenshistoriens mest grusomme mann». En pussig formulering, som om det fantes en målestokk for grusomhet som skiller Hitler fra Djengis Khan eller Idi Amin, men nok om det. Mange oppfattet arbeidet sitt som humanitært og ble overrasket over at de ble straffet.

Unnskyldning

SV-politikeren Hanna Kvanmo skrev om dette i sin bestselger «Dommen». Sæther bruker tre nålevende intervjuobjekter som eksempler i sin bok. Frontsøstrene fikk for øvrig en offisiell unnskyldning i 2014 fra Røde Kors' Svein Mollekleiv, som understrekte at «ingen skal straffes for å gi medisinsk hjelp i krig og konflikt».

Unnskyldning

Sæthers bok er mer pedagogisk i anslaget og fortellergrepet enn Sørlies, som er en «lettere revidert» bearbeiding av en doktoravhandling om emnet. Det innebærer at den er en relativt tung bok å komme inn i.

Frontsøstre

På den andre siden er «Solkors eller hakekors» fylt med et enestående stoff, både om motivasjon og om livet ved fronten. En rekke av nordmennene deltok uten tvil i fryktelige handlinger, som soldater i blandingen av felttog og folkemord i tjeneste for Waffen-SS og den beryktede Division Wiking.

Stort potensiale

Derfor er det synd han har nøyd seg med å bearbeide sin avhandling, og ikke også omarbeidet den og funnet en mer lesevennlig dramaturgi. Det gjelder også Sæther, men i mindre grad.

Stort potensiale

I disse tider med sterk oppmerksomhet omkring sakprosaens muligheter som litterær sjanger, kunne man håpe forlagene utstyrte forfattere av denne typen med redaktører som kunne bidra til å gi dokumentasjonen en mer slagkraftig form.

De aller verste

Det har Bernt Rougthvedt på mange måter gjort i «Norges verste nazister», der han har lagd en slags ondskapens katalog over 60 mennesker som løp naziregimets ærend, fra Knut Hamsun til Henry Rinnan. Men også en del ukjente mennesker.

De aller verste

Resultatet er en faktapreget «novellesamling» som byr på dramatisk lesning, enten man er nybegynner eller viderekommende i krigshistorie.

Norges verste nazister

Selv om begrepet «verste» selvsagt er tendensiøst (hvilken målestokk legger man til grunn?), er det også spissformulert. Og leservennlig i all sin gru.

Lik Dagbladet Pluss på Facebook