||| TV: NRK2s nye satsing «Kulturstripa» avsluttes med «Lydverket», der programleder Asbjørn Slettemark befinner seg mellom rock og et mykt sted.
Han gir seerne Röyksopp, platehøsten, indiemusikk i fjernsynsfiksjon og Skambankt, omgitt av selvbevisste bargjester på Youngstorget.
Programmet er bra, men begrenset.
Kanskje «Nasjonalgalleriet», «Bokprogrammet», «Filmbonanza» og «Lydverket» bør samles i én redaksjon?
Beskrivelse
Premieredato
Kanal
Men først: kveldens sending.
Seniorsaken og eldrebølgene Röyksopp diskuterer sin nye plate Senior på Majorstuen seniorsenter, mens senterbrukere sitter i bakgrunnen og rusler forbi.
Flere brukere får høre låten «Senior Living», som beskrives slik av en eldre kvinne:
«Det var to unge gutter du sa? Da må du hilse dem meget å si at dette var et nydelig forsøk på å nå frem til noen som i dag sier: Å nei, jeg orker ikke å høre på det der. For de kan nå frem med denne typen musikk som de lager her, ja, så jeg ønsker dem virkelig lykke til, altså, det gjør jeg, ja.»
Metaforen «eldrebølgen» treffer også øreganger.
Kantineprat og sellout Etter et tips om anmeldelser på nettsiden, gis snikksnakk om Lady Gagas kjøttkjole, Kvelertaks penisflagring på Converge-konsert og Lionel Richies potetgullreklame sammen med fotballspilleren Gary Lineker, med linjen «share them together, new extra crunchy».
Småstoffet funker og bidrar til å gjøre Lydverket lettere. Alvorligere er derimot fokuset på platehøsten.
Først intervjues platekjøpere om deres høsthåp, før musikkanmelderne Cecilie Asker og Ruben Gran beskriver Social Suicide som «det nye JR Ewing» og diskuterer Rihannas forsøk på å lage en ny «Thriller».
Innslaget har litt for mange momenter og en litt for kort diskusjon, og det lukter kantina på Platekompaniet når tre musikkjournalister snakker sammen. Tre like tanker i samme rom gjør to personer overflødig.
Reportasjen om fenomenet indiemusikk i fjernsynsfiksjon hadde for fem år siden vært veldig god. At turnering og lisensiering gir artister inntekter vet vi nå.
Det er ikke på noe vis lett å bli en sell out lenger.
Programmet avsluttes med Skambankt live, før neste uke teases med Phil Collins og Kvelertak.
Har ikke den mannen og det ordet møttes før?
Hva med én redaksjon? Så, hva skal man si etter å ha snust på første stripe?
Foreløpig er «Nasjonalgalleriet» det mest nyskapende programmet i «Kulturstripa», både på grunn av sitt tidsriktig store nedslagsfelt (visuell kultur) og sin friske fjernsynsstil.
Dette programmet er nærmest kulturredaktør Hege Duckerts mål om å bidra til den store samtalen om kultur gjennom å diskutere mer og ta alle fjernsynsmediets muligheter i bruk.
«Filmbonanza» og «Lydverket» har et mer begrenset nedslagsfelt (film, fjernsynsfiksjon og musikk) og en mer tradisjonell fjernsynsstil. Programmene er solide uten å være nyskapende.
Svett stil «Bokprogrammet» har et enda mer begrenset nedslagsfelt (foreløpig skjønnlitteratur og sakprosa), som vitner om et gammelmodig og smalt tekstbegrep i stedet for et nyskapende og bredt. I tillegg er fjernsynsstilen svett.
Kanskje kulturredaktør Duckert og redaksjonene bør sette seg sammen og diskutere hvordan flaten på fire ganger en halv time bedre kan fylles — under et felles navn, med et felles mål og med felles virkemidler?
Programflaten kan ta navnet «Kulturstripa». Den kulturinteresserte seer vil kunne bli overrasket av kveldens interessante innholdssammensetning (som i gode nyhetssendinger), ikke bare møte det vante i vante rammer eller unødvendig irritere seg over at dette like godt kunne vært sendt i går eller i morgen.
En samlet redaksjon vil ha større muligheter til å ta steget fullt ut og danse uten å tråkke hverandre på tærne.
Slik ville NRK2 virkelig revolusjonert kulturdekningen på norsk fjernsyn.
Jon Inge Faldalen er universitetslektor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.