TV: Forventningene var høye før premieren i fjor høst. Betalkanalen HBO trengte en ny hit som kunne fylle tomrommet etter «The Sopranos» og hadde gitt Terence Winter ansvaret for å lage en gangsterkrønike basert på Nelson Johnsons historiebok om forbudstida, «Boardwalk Empire: The Birth, High Times, and Corruption of Atlantic City».
Dessuten hadde Martin Scorsese takket ja til å regissere piloten, som kostet 20 millioner dollar og var den dyreste åpningsepisoden siden tv-apparatets fødsel.
Ingen snakkis
Forventninger er noe herk. HBOs største suksesser har som regel startet i det små. Derfor risikerer man å bli skuffet over de første episodene av «Boardwalk Empire». «Sopranos» fra 1920-tallet? Nja, ikke helt. Humoren er mer overflatisk, skurkene mer forutsigbare. Får de lovløse tilstandene noe mytisk over seg, som i «Deadwood»? Vel, man prøver.
Disse seriene, liksom «The Wire» og «Mad Men», skaper en verden så troverdig og fascinerende at vi glemmer å stille kritiske spørsmål. Sammenlignet med slike bautaer, er «Broadwalk Empire» god, men ingen snakkis.
Pirrer nysgjerrigheten
Gjenskapingen av Atlantic City er imponerende i sin detaljrikdom, men det er galleriet av karakterer — fra ulike samfunnslag og på begge sider av loven — som avgjør om «Broadwalk Empire» er liv laga for mer enn to sesonger. Steve Buscemi er god i hovedrollen som finansbyråd og sjefsgangster Nucky Thompson, mens Michael Pitt er et mindre heldig valg som Nuckys protesjé, Jimmy Darmody.
«Boardwalk Empire» gjør meg nysgjerrig nok til å følge med videre: Hvordan skal det gå med Nucky når historiske gangstere som Lucky Luciano og Arnold Rothstein kommer ned fra New York og blander seg i affærene? Men sammenliknet med seriene nevnt ovenfor, virker de moralske konfliktene og karakterenes indre kamp noe mindre fengslende. Man lener seg ikke tilbake i sofaen etter endt episode og tenker at dette er virkelig stor fortellerkunst.Klikk for innhold
Beskrivelse
Premieredato
Kanal