Da Jonas Hassen Khemiri debuterte i 2003 med «Ett öga rött» var det på et «kebabsvensk» som vakte oppsikt, og popularitet. Khemiri, som har svensk mor og tunisisk far, ble raskt en talsmann for den unge generasjonen av storbysvensker med innvandrerbakgrunn.
Nå, tretten år og fem bøker senere, er han dobbeltaktuell med roman og premiere på det kapitalistkritiske stykket «[Tilnærma lik]» på Det norske teatret i Oslo.
Også i boka «Alt jeg ikke husker» blir pengenes sterke makt, også over vennskap, tematisert, men det er kun et av mange temaer Khemiri vil rekke over, noe som fører til at alt ikke blir skildret med like mye innsikt og fokus.
De ulike fortellerstemmene alternerer med hyppighet gjennom hele boka. De to viktigste er ekskjæresten Laide og bestevennen Vandad. Deres motstridende historier spilles opp mot hverandre med en hatsk intensitet, men også med en fengende rytme. Overgangene er sømløse, uten at de alltid er på samme tidsplan. Noen ganger er det heller ikke mulig å vite hvem som snakker, slik blir leseren hele veien delaktig i å nøste opp historien om Samuel.
«Alt jeg ikke husker» er altså tematung, Khemiri kritiserer den bedagelige middelklassens oppussingprat, han tar opp demens, flyktningers situasjon i Sverige, gentrifisering og svart arbeid, for å nevne noe. Alle disse sidesakene gjør at det viktigste ofte blir skjøvet litt i bakgrunnen. For i bokas kjerne ligger en fortelling om kjærlighet og vennskap, og en like stor undring i hva som konstituerer dette.
Var Samuel og bestekompisen Vandads vennskap egentlig like mye en kjærlighetshistorie som Samuel og Laides?
Og kunne noen av dem ha reddet ham?
Han kunne med hell ha latt noen av samfunnsspørsmålene få vente til neste bok, men hvis man luker ut disse utvekstene sitter man igjen med en sterk historie om den akk så vanskelige kjærligheten.
Jonas Hassen Khemiri
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN