- HVA HAR SKJEDD med skjorta di?
Robinson og Fredag hadde blitt vel tatt imot på fiskerestauranten helt ytterst på Aker Brygge. Brede smil og hvite duker, duft av salt sjømat og frisk sitron, alt så ut til å være på stell.
Men så kom kelneren med menyene, og var ... klissvåt på overkroppen.
- Jeg måtte slåss litt. Det var én som ikke ville gi seg, sa servitøren og nikket mot tanken med levende hummer.
Mens han skiftet, led spisevennene valgets kvaler. Det populære skalldyr-fatet til 650 kroner per person ble valgt bort, likeledes slåsskjempene i akvariet. I stedet valgte Robinson femretteren med vinpakke, mens Fredag plukket tre retter fra menyen.
LOFOTEN VAR DET første «barnet» til Bjørn Tore Furset, restaurantgründeren som etter hvert har utvidet Furset-gruppen til et imperium med blant annet Ekebergrestauranten, spisestedene i Operaen - og Tjuvholmen Sjømagasin, noen meter lenger ut på Oslos smørside.
Robinson og Fredag hadde valgt samme forrett, og fikk umiddelbar luksusfølelse.
- Da får dere lettrøkte kamskjell med eple, løyrom og vill asparges, sa kelneren.
- Mildt og sommerlig, men virkelig deilige smaker, og vinen han har plukket ut - en Merlin Macon La Roche Vineuse 2007 - er helt nydelig til, skrøt Fredag.
- Så god at jeg vil ha litt mer til min andre rett, gazpachoen, sa Robinson.
Del to av femretteren var en vellaget og spicy kald grønnsaksuppe, og forventningene sto i taket før hovedrettene kom.
DENNE FRISKE SOMMERKVELDEN var det fullt av fornøyde gjester inne i restaurantens «vinterhage», hvor man kan sitte lunt og uforstyrret og se ut mot bryggekanten eller peke på de forbipasserende.
- Jeg synes dessverre folkelivet er mer interessant enn hovedretten min, sa Robinson og rynket på nesa.
- Ovnsbakt lysing med urteskum og nykålsalat høres godt ut, men dette var litt blast — både på smak og utseende.
- Jeg lander nok også på at pannestekt skate med nøttesmør, røkt chili, syltet løk og bok choy hørtes mer spennende ut enn det smakte, nikket Fredag.
- Det er ingenting som er direkte feil her, det er bare litt ... kjedelig.
Så fikk Robinson nummer fire av sine fem akter: En ostebrikke med gorgonzola, Brillat-Savarin og stølsost fra Beito fikk følge av smaksrike kompotter, marmelade og nøttebrød — og en deilig tysk Riesling Auslese til.
- NÅ ER VI VED SANNHETENS TIME, mente Fredag.
- Hvis kjøkkenet klarer å imponere meg i siste akt, da snakker vi Tjuvholmen-nivå.
- Hva mener du? spurte Robinson.
- Så langt har forretten vært strålende, hovedrettene litt kjedelige, og både brød, vin og dine to ekstraretter har holdt bra nivå. Hvis Lofoten nå leverer på dessertfronten, føles en kveld her som å bo i leilighet på Tjuvholmen: Det koster penger, men standarden er så god at det på en måte er verdt det.
- Og hvis dessertene skuffer?
- Da heller jeg mot at Lofoten er som å bo i en yacht ved Aker Brygge: Prisen er fortsatt høy, men det bølger for mye opp og ned, erklærte Fredag.
SERVITØREN DANSET FOR SISTE GANG i retning spiseparet, og til bordet kom Robinsons semifreddo av ananas med mangokrem og kokos - og banankake med toffee-is, sjokoladekrem og nøttekrokan til Fredag.
- Jeg vet i hvert fall hvilken side av kanalen jeg lander på, stønnet Robinson lykkelig etter en munnfull av sin tropiske dessert med en vidunderlig siciliansk dessertvin til, Planeta Passito di Noto.
- Jeg gir meg også ende over, innrømmet Fredag over sin dessertkreasjon.
- Dette er søtt, syndig og nydelig komponert. 2500 kroner er mye penger for to personer, men selv om hovedrettene var litt slappe har vi blitt behandlet riktig bra her. Og kveldens første og siste retter har vært fabelaktige. Hadde det ikke vært for folkemengden som slentrer forbi og kikker mot oss, skulle jeg ha slikket tallerkenene rene.
robinson&fredag;@dagbladet.no
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse: