Hvor mange småbarn må slås i hjel i teksten for å lage en hardtslående zombiefortelling?
Det åpenbare svaret er ingen. Litterær spenning kan ikke måles i antall groteske hendelser eller graden av utbrodering.
Sigbjørn Mostue
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Derfor er det skuffende at erfarne Sigbjørn Mostue støtter seg såpass mye på sjokkeffekter, i siste bok i trilogien «I morgen er alt mørkt».
Ungdomsbøkene handler om en parasitt som gjør mennesker over hele verden til rasende drapsmaskiner. Den første vant Uprisen, og både den og andreboka bød på en god blanding av halsbrekkende grøss og aktualitet – dette er i bunn og grunn krigshistorier.
Der de andre bøkene har hver sin hovedperson, veksler vi mellom tre forskjellige i denne. På den måten samles trådene, dessuten får Mostue mulighet til å hoppe fra cliffhanger til cliffhanger – en mulighet han griper begjærlig.
Han vil mye. Du trenger ingen erfaring med litteraturanalyse for å gjenkjenne bilder på syriske flyktningleirer eller norsk flyktningpolitikk.
Men tankene som presenteres er kjent stoff for fans av sjangeren, og hver scene av betydning blir pakket inn i klamme svulstigheter. «Moder jord har tatt hevn», tenker ei jente når hun ser en overgrodd branntomt. Og: «Det var som om hun kledde av sjelen sin foran meg», heter det i en romantisk scene.
Det skorter forresten ikke på erotikk blant de overlevende, til tross for den alvorlige situasjonen de er i.
Vi er på vei fra apokalypsen og over i postapokalypsen. Samfunnet har brutt sammen, og zombietrusselen får selskap av andre prekære utfordringer.
Snart blir det klart at fortellingen nærmer seg enda et stort klimaks. Men veien dit er full av voldsscener som nær sagt slår hverandre, og avslutningen, i hjel.
Popkulturen mangler ikke undergangsfortellinger, og bortsett fra at den foregår i Norge, har «Når historien slutter» lite nytt å tilføye til sjangeren. Boka blir en nokså banal avslutning på en ellers spennende serie.