Simon Strangers nye roman handler om et par, Miriam og Mikael, og deres åtte år gamle sønn Isak.
De tre har vært så uheldige å havne bak murene i et okkupert område, der soldater sørger for at innbyggerne holder seg i ro.
Folk som opponerer og tilhører «motstandsbevegelsen», blir arrestert og torturert. Det snakkes om «den religiøse radikaliseringen» til regimet.
Folk er triste til sinns, noe som for Miriam og Mikaels vedkommende fører til at kjærligheten slukner. De to vil ikke annet enn å leve «et normalt liv», men det er vanskelig i det okkuperte landet.
Mikael har sluttet deg til en gruppe som graver en tunnel under muren for å komme til landet utenfor. Vel ute på den andre siden, fyller flyktningene opp handlevognene (de har åpenbart penger nok) og kjører lass etter lass gjennom tunnelen til den andre siden; fra vin, kaffe og sigaretter til alskens snadder fra frysedisker og fruktavdelinger. Pluss fargeblyanter, bøker og filmer.
Nå skifter romanen gir. Etter en nokså langsommelig beskrivelse av tilstandene i bokas første del, går vi over i thriller-modus.
Boka har legendens form. Både innledningen og avslutningen er fylt av patos og høystemthet. Bortsett fra disse få linjene er synsvinkelen Mikaels. Til tross for den dramatiske handlingen er særlig første del fylt av påstander snarere enn slående scener.
Dette tynger stoffet. Ikke minst avsnittene om utviklingen av Miriam og Mikael kjærlighet blir unødig fylt av refererende klisjeer og alminneligheter.
Midt under en viktig samtale lar han Miriam ta fram en ostehøvel. Halvannen side lenger fram legger hun den bort igjen og «sukker oppgitt». For så å ta fram en ost etter nok en side. I en roman av denne typen er det nesten som om man begynner å lete etter en symboleffekt her. Hva betyr denne høvelen?
Men jeg finner ikke noe svar. Heller ikke på hvilken funksjon innslagene av barneytringer i kursiv mellom kapitlene har i helheten.
De religiøse hentydningene, som kunne vært spennende å utforske, er nærmest fraværende. Her er heller ikke noe fokus på temaet frihet.
Det som først og fremst interesserer de innestengte, er mat. Kan dette leses som en satire over vår opptatthet av materielle goder? Gravalvoret i teksten tyder ikke akkurat på det.
Dette er en bok som vil mye, men som ikke makter å spre økt innsikt i de konfliktene den fryktelig gjerne vil belyse.
Simon Stranger
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN