«En hønsehauk,» forklarer Helen Macdonald innledningsvis i sin prisbelønte suksessbok «H for hauk», «er det største, mest imponerende stykke vill natur du noen gang har sett, som om noen har sluppet en snøleopard inn på kjøkkenet ditt, og du kommer over den idet den setter katten din til livs.»
Vi snakker altså om den ultimate villskap, en fugl som er over en halvmeter lang og med et vingespenn på godt over en meter. Macdonald fant ut at dette beistet av en rovfugl skulle hjelpe henne over sorgen etter at faren hennes døde brått.
Dette er det blitt en fabelaktig fortelling ut av.
Det er nesten til å bli mistenksom av. Men ingen fare, dette er faktisk en særdeles god bok. Grunnen er enkel; den er usedvanlig velskrevet, godt komponert, dessuten knirkefritt oversatt. Det kommer ikke som noen overraskelse når man ser at den solide Knut Ofstad har utført jobben.
Første kapittel gir gode eksempler på hennes evne til å skildre det hun opplever. Hun er ute i naturen for å forsøke å finne en hønsehauk. Hun lykkes. Hun opplever å se et par utfolde seg oppe på himmelen:
«Med et par kjappe vingeslag var hannen over hunnen og steg videre bort fra henne før han slapp seg ned, lynraskt, som et knivkutt, i en fin kalligrafisk krusedull under henne, og så senket hun den ene vingen, og de føk oppover igjen.»
Helen Macdonald
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN
Dermed er premissene lagt. For det første, fascinasjonen for rovfugler som kan brukes til jakt, falker og hauker. For det andre sjokket når en far hun er uvanlig sterkt knyttet til, dør brått av hjerteslag. Han hadde hele sitt yrkesliv vært reportasjefotograf og delt sine erfaringer fra jobben og livet med datteren. Hun er uten kjæreste, barn eller fast jobb og opplever en grenseløs sorg og et uerstattelig tap.
Men det er ikke lett. Første gang hun forsøker å holde hauken på hånda, er det «som å balansere en veldig høy og vaklevoren stabel av dyrebare porselenstallerkener». Når hun blir mer dreven, kjennes det som «åttehundreogfemti gram død i en fjærkappe».
Hauken er av finsk og tsjekkisk avstamning, oppdrettet i Belfast. Den blir sendt til Skottland, der Macdonald får den utlevert. Ut av den forseglede fineresken blir den trukket: «Hun er et drømmesyn. Et reptil. En styrtet engel. En griff fra en illustrert bok med dyrefabler. Noe skinnende og fjernt, lik synkende gull i vann.»
White blir Macdonalds følgesvenn inn til fuglens hemmeligheter. White har også skrevet en rekke populariseringer av myten om Kong Arthur og ridderne av det runde bord. Hans bøker er filmatisert både som musikalen «Camelot» og Disney-filmen «Sverdet i stenen». I disse fortellingene spiller jaktfalker og hauker en viss rolle, og all sin egen erfaring med hønsehauker skildrer han i «The Goshawk».
Også Macdonald lever seg så sterkt inn i haukens verden at det på et visst tidspunkt «liknet galskap». Hun kommer likevel ut av prosessen med vettet i behold. Og med fornyet livsmot: «Respekter de levende, hedre de døde.»
Og med en takk til faren, «som lærte meg å bli glad i denne bevegelige verden» og til Mabel, «som lærte meg å fly i den».