ALBUM: Atle Pettersen er et lett mål å kritisere. Han må kunne kalles en riksfløtepus og har allerede gjort reality-runden på de fleste plattformer. Når det er sagt, han fortjener en sjanse til å bli tatt seriøst som alle andre. Og bandet hans, The Scheen, tidvis inne på noe.
Skiengjengen har øre for et refreng og skriver funksjonibel, symfonisk rock i skjæringspunktet mellom 30 Seconds to Mars, The Killers og 90-tallets grønsjspøkelser. Pettersens stemme bærer det svulmende uttrykket på en god måte. Åpningslåten «Sleepless Sleepers» og singelen «Run» er fine eksempler på det.
The Scheen
Plateselskap
Ankepunktet er at det for mye halvt om halvt. De balanserer på en knivsegg og det er lett å tippe over i det poserende. Når The Scheen faller for langt inn i den glatte funk-rocken fra tidligere nevnte tiår, føles det mest tilgjort. Men det er ingen grunn til å avfeie dem helt.