BOK: Januar og februar er tiden da forlag tilbyr nye selvhjelpsbøker. Nyttår byr på nye muligheter, om du følger oppskriftene. Det utgis mange bøker som sier dette, med hjelpeløse forsøk på å finne nye vinkler slik at det ikke blir altfor tydelig at det er samme bok, nok en gang.
Et begrep som har hatt en slik tilsynelatende fornyende virkning, er «mindfullness».
Det gjelder å være til stede, heter det. Hvis du tar det med ro og slapper av og er helt til stede i din egen tilværelse, vil problemer lettere løses.
Om du også leser denne boka og gjør som det står her.
Forfatterne har opplevd å «møte veggen» og/eller å bli «utbrent». Så har de gitt slipp på noe inni seg og funnet ro.
Nå vil de hjelpe andre til å oppnå det samme. Flere av dem driver selvhjelpskurs og underviser i mindfull-teknikker. En lukrativ bransje.
Men det er noe rart med alt dette. For et par dager siden var jeg innom moren til en venn. Der var det en hel reol med selvhjelpsbøker, årgang på årgang.
Hun har vært trofast kjøper av slik litteratur i 30 år, men i følge min venn er hun fortsatt like «hjelpeløs». Hva har hun da brukt tid og penger på?
Mennesket bruker mye tid på å overbevise seg selv om at «det nytter». Gjør vi bare de riktige tinga, får vi ny jobb, går ned 60 kilo og slutter å drekke og røyke. Vi liker å lese om folk som ordner opp, får retning på livet og snur en dårlig ting til en god ting, helst «mot alle odds».
Vi nikker gjenkjennede, ja, fordi vi kjenner det igjen. Vi vet det jo fra før!
Mens de som forteller oss dette, påstår at de ikke visste det, iallfall ikke på ordentlig, og at de opplevde å forstå det gjennom en krise. Ikke gjennom å lese en av de mange tusen forgjengerne til det de nå selger.
Mats og Susan Billmark
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN
Er det dermed bedrageri, dette her? Tja, kanskje kjøperne får det de venter seg.
Kanskje de vet at de ikke får annen hjelp av å lese bøkene enn den gode følelsen av å kjenne seg igjen i verden. En verden av muligheter og mening, der «alt går an».
Bøkene forholder seg ikke til sin egen sjanger. De er som om de var den første og eneste av sitt slag.
Når de påstår noe man har hørt hundre ganger før, gjør de det med den største letthet. Det skaper en uvirkelighetsfølelse. Bøkene skrives av folk som har opplevd endring i sitt eget liv, men ingen av dem anbefaler selvhjelpsbøker!
Innimellom kommer det også noen kloke ord i sitatsform, ofte med «Ukjent» som kilde. Hva skal det bety?
Hvis et sitat er fra en ukjent kilde, er det vel ikke et sitat?
Et typisk «ukjent»-sitat i boka lyder slik:
«Jeg våger å velge det som er viktig i livet.»
Modig! Slike banaliteter danner en seig graut som altså utgjør «boken alle snakker om».
Men ikke engang det er jo sant!
Zahid er en populær formidler, med Twitter og VG på cv-en og doktorgrad i hjertemedisin. Boka er rik på referanser og fotnoter.
Nå inviterer han bokkjøperne til å følge sitt vellykkede eksempel.
Zahid skriver godt, gir innsikt i forskning, næringsmidler, fysiske aktiviteter og en viss åndelighet — uten å bli new age. Det er mye god info om mat og trening i boka.
Likevel ender han slik sjangeren foreskriver. I siste kapittel, «Hemmelighetene», får vi vite at hemmeligheter ikke finnes:
«Som du har skjønt, er det ingen store overraskelser bak et langt og godt liv. Det er ingen mystikk eller magi. Ingen uoppdagede og fantasifulle dietter, ingen revolusjonerende ny treningsform. Det er rett og slett sunn fornuft satt i system.»
Er bokas tittel da et bedrageri? Vi er tilbake på den gylne middelvei, den vi alltid har visst er den beste. Litt av alt, ta det med ro, husk dine nærmeste, skaff deg en hobby.
Igjen og igjen har hun tenkt at hun skulle finne den hemmeligheten de byr på, som altså ikke er noen hemmelighet.
Kanskje slike bøker må være så like for at systemet skal fungere. Bøkene må gå fra personlig oppvåkning, via en skog av banaliteter (med utropstegn!) fram til en gyllen middelvei til slutt.
For å si det med Billmark-paret:
«Når du har tatt det første skrittet, kommer du til å føle en stor lettelse, og forandringen kan begynne. Vi vet at det går an. Du er ikke alene. Det finnes mye positiv energi og kraft i alle mennesker. Enkelte av oss trenger bare hjelp til å finne den. Du fortjener å føle deg vel, og du kan forandre deg!»
Alle er like, alle kan alt, bare de vil. For noe jævla sprøyt! Utropstegn!
Det er ikke sånn at de har vært på nippet til å møte veggen eller har vært nesten-utbrent, og så har de fått fatt i en slik bok og dermed har de kommet på rett spor.
Nei, standardnarrativet er at de har opplevd en privat oppvåkning ved stupets kant, og at de gjennom sin litterære selvhjelpsbokproduksjon vil hindre andre i å falle utfor slike stup. Burde de ikke da ha kunnet framvise eksempler på at slik litteratur har hatt reell virkning?