Anmeldelse: Selvhjelpsbøkene gir banale løsninger på enkle problemer

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

BOK: Januar og februar er tiden da forlag tilbyr nye selvhjelpsbøker. Nyttår byr på nye muligheter, om du følger oppskriftene. Det utgis mange bøker som sier dette, med hjelpeløse forsøk på å finne nye vinkler slik at det ikke blir altfor tydelig at det er samme bok, nok en gang.

Et begrep som har hatt en slik tilsynelatende fornyende virkning, er «mindfullness».

Det gjelder å være til stede, heter det. Hvis du tar det med ro og slapper av og er helt til stede i din egen tilværelse, vil problemer lettere løses.

Om du også leser denne boka og gjør som det står her. 

Selvbiografi

Bøkene er gjerne skrevet av noen som har møtt vanskeligheter og så har overkommet dem. Tekstene har sterke innslag av selvbiografi og kan også leses som forsøk på å skape orden i egen ugrei fortid.

Selvbiografi

Forfatterne har opplevd å «møte veggen» og/eller å bli «utbrent». Så har de gitt slipp på noe inni seg og funnet ro.

Nå vil de hjelpe andre til å oppnå det samme. Flere av dem driver selvhjelpskurs og underviser i mindfull-teknikker. En lukrativ bransje.

Men det er noe rart med alt dette. For et par dager siden var jeg innom moren til en venn. Der var det en hel reol med selvhjelpsbøker, årgang på årgang.

Hun har vært trofast kjøper av slik litteratur i 30 år, men i følge min venn er hun fortsatt like «hjelpeløs». Hva har hun da brukt tid og penger på?

Mennesket bruker mye tid på å overbevise seg selv om at «det nytter». Gjør vi bare de riktige tinga, får vi ny jobb, går ned 60 kilo og slutter å drekke og røyke. Vi liker å lese om folk som ordner opp, får retning på livet og snur en dårlig ting til en god ting, helst «mot alle odds».  

Gjenkjennelse

Kanskje virkelig selvhjelp er å holde seg unna selvhjelp. Det er iallfall den beste kunnskapen å trekke ut av disse bøkene. Vi nikker gjenkjennende til rådene om å spise sunt, være tilstede i dagliglivet, vise omsorg for våre nære.

Gjenkjennelse

Vi nikker gjenkjennede, ja, fordi vi kjenner det igjen. Vi vet det jo fra før!

Mens de som forteller oss dette, påstår at de ikke visste det, iallfall ikke på ordentlig, og at de opplevde å forstå det gjennom en krise. Ikke gjennom å lese en av de mange tusen forgjengerne til det de nå selger.

« «Lær deg å leve — mer nærvær, mindre stress» »

Mats og Susan Billmark

Sjanger

Forlag

Font

Oversetter

Bodil Engen

Utgivelsesår

ISBN

9788281693586

Er det dermed bedrageri, dette her? Tja, kanskje kjøperne får det de venter seg.

Kanskje de vet at de ikke får annen hjelp av å lese bøkene enn den gode følelsen av å kjenne seg igjen i verden. En verden av muligheter og mening, der «alt går an». 

Årets tilbud

Jeg har gått gjennom en del selvhjelpsbøker i forbindelse med denne anmeldelsen. Ikke nok til å generalisere, men noen tendenser ser jeg.

Årets tilbud

Bøkene forholder seg ikke til sin egen sjanger. De er som om de var den første og eneste av sitt slag.

Når de påstår noe man har hørt hundre ganger før, gjør de det med den største letthet. Det skaper en uvirkelighetsfølelse. Bøkene skrives av folk som har opplevd endring i sitt eget liv, men ingen av dem anbefaler selvhjelpsbøker!

Hvem snakker om denne boka?

Ekteparet Mats og Susan Billmark utgir sine instrukser med den bisarre tittelen «Lær deg å leve». På omslaget står det allerede: «Boken alle snakker om». Teksten består av to typer utsagn. I kursiv får vi beretninger fra Mats og Susans liv, og gjenfortellinger fra venner av dem. I vanlig skrift står det oppregninger og formaninger, ofte med utropstegn.

Hvem snakker om denne boka?

Innimellom kommer det også noen kloke ord i sitatsform, ofte med «Ukjent» som kilde. Hva skal det bety?

Hvis et sitat er fra en ukjent kilde, er det vel ikke et sitat?

Et typisk «ukjent»-sitat i boka lyder slik:

«Jeg våger å velge det som er viktig i livet.»

Modig! Slike banaliteter danner en seig graut som altså utgjør «boken alle snakker om».
Men ikke engang det er jo sant! 

Enda en hemmelighet

Wasim Zahids versjon, «Hemmeligheten», befinner seg på et litt annet plan. Han har forsynt forsiden med doktortittelen sin, kanskje for å indikere at dette ikke er skrevet av en hvilken som helst «mindfullness»-entusiast.

«Hemmeligheten — slik lever du godt, lenge»

Enda en hemmelighet

Zahid er en populær formidler, med Twitter og VG på cv-en og doktorgrad i hjertemedisin. Boka er rik på referanser og fotnoter.

Nå inviterer han bokkjøperne til å følge sitt vellykkede eksempel.

Zahid skriver godt, gir innsikt i forskning, næringsmidler, fysiske aktiviteter og en viss åndelighet — uten å bli new age. Det er mye god info om mat og trening i boka.

Likevel ender han slik sjangeren foreskriver. I siste kapittel, «Hemmelighetene», får vi vite at hemmeligheter ikke finnes:

«Som du har skjønt, er det ingen store overraskelser bak et langt og godt liv. Det er ingen mystikk eller magi. Ingen uoppdagede og fantasifulle dietter, ingen revolusjonerende ny treningsform. Det er rett og slett sunn fornuft satt i system.»

Er bokas tittel da et bedrageri? Vi er tilbake på den gylne middelvei, den vi alltid har visst er den beste. Litt av alt, ta det med ro, husk dine nærmeste, skaff deg en hobby.  

Igjen og igjen

Igjen og igjen har hun tenkt at hun skulle finne den hemmeligheten de byr på, som altså ikke er noen hemmelighet.

Kanskje slike bøker må være så like for at systemet skal fungere. Bøkene må gå fra personlig oppvåkning, via en skog av banaliteter (med utropstegn!) fram til en gyllen middelvei til slutt.

For å si det med Billmark-paret:

«Når du har tatt det første skrittet, kommer du til å føle en stor lettelse, og forandringen kan begynne. Vi vet at det går an. Du er ikke alene. Det finnes mye positiv energi og kraft i alle mennesker. Enkelte av oss trenger bare hjelp til å finne den. Du fortjener å føle deg vel, og du kan forandre deg!»

Alle er like, alle kan alt, bare de vil. For noe jævla sprøyt! Utropstegn!

Ved stupets kant

Det er virkelig rart hvor sjelden man finner selvhjelpsbøker der forfatterne forteller at de selv har fått hjelp av selvhjelpslitteratur.

Ved stupets kant

Det er ikke sånn at de har vært på nippet til å møte veggen eller har vært nesten-utbrent, og så har de fått fatt i en slik bok og dermed har de kommet på rett spor.

Nei, standardnarrativet er at de har opplevd en privat oppvåkning ved stupets kant, og at de gjennom sin litterære selvhjelpsbokproduksjon vil hindre andre i å falle utfor slike stup. Burde de ikke da ha kunnet framvise eksempler på at slik litteratur har hatt reell virkning? 

Lik Dagbladet Pluss på Facebook