Får deg til å kjenne på trangen til å tale i tunger og gå i transe

ALBUM: Fenomenbanet Goat fra de svenske skogene kjører i likhet med sine hakket mer omtalte landsmenn, Ghost, det velkjente grepet med skjulte identiteter som mystikkforsterkende virkemiddel. Musikalsk ligger de dog et stykke fra hverandre.

Goats debutalbum, «World Music», var nettopp deres egen tolkning av begrepet: Østeninspirert tonalitet, paret med psykedlia og noen ganger tunge fuzzakkorder. Komplett med rituelle undertoner, sånn for kosens skyld. Et ganske fargesprakende og effektfullt heksebrygg, noe den fenomenale Øya-konserten var et prakteksempel på.

«Commune» er mer av akkurat det samme, men det kjennes ikke fullt så friskt og vitalt denne gangen. Mest på grunn av et par lange instrumentalkutt som ikke gjør så mye ut av seg.

Men pytt,  låter som «Goatslaves» og «Gathering of the Ancient Tribes» får deg virkelig til å kjenne på trangen til å fyre opp litt røkelse, tale i tunger og gå i transe.