Anmeldelse: Jeanette Winterson har modernisert Shakespeare

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Å lage samtidsroman av en klassiker, kan være en risikosport. Men denne første boka i romanserien inspirert av Shakespeare-skuespill tyder på at ideen er god.

Pianisten Shep og sønnen Clo blir vitne til et brutalt drap på en meksikaner. Like før har offeret levert en bylt i babyluka på et sykehus. Shep åpner luka, finner ei lita jente, en lapp om at hun heter Perdita, og en bag med 50 000 dollar. Shep, tung av sorg etter den kreftsyke konas død— han kvalte henne så hun slapp å lide - våkner til live da han ser det vakre barnet. De tar henne med til New Bohemia (New Orleans).

Der kjøper Shep en mafiabar, og Perdita vokser opp som et høyt elsket barn i et fargerikt miljø, omgitt av de mest selsomme typer. Hun vet hun er adoptert, for faren og broren er svarte og hun lys.

Gal av sjalusi


Slik åpner den britiske forfatteren Jeanette Wintersons «Et gap i tiden». Det er første bok i serien der bestselgerforfattere er invitert til å gjenfortelle Shakespeare-stykker i romanform. Dette i anledning 400-årsjubileet for Shakespeares død i 1616, der blant annet Jo Nesbø skal skrive en versjon av «Macbeth». Winterson har valgt seg «Vintereventyret» (1610), som hun kort gjenforteller i romanens epilog. Det er en eventyrlignende forviklingstragedie om Kong Leontes av Sicilia, som gal av sjalusi beskylder sin gravide dronning for å ha en forhold til barndomsvennen, kongen av Böhmen.

Gal av sjalusi

Han får sin kone henrettet og den nyfødte datteren plassert ut i skogen for å dø. 16 år senere dukker datteren opp. Hennes navn er Perdita.

En dominerende del av handlingen er lagt til London. Der bor Leo, vår tids parallell til fortidens eneveldige konger. Leo er en hensynsløs og brutal kapitalist, med en vanskelig oppvekst og «ingen kontroll over følelser: begjær, raseri, affekter.» Han er gift og har en sønn med sangerinnen MiMi. Hun er gravid, men han er overbevist om at hun er utro med spilldesigneren Xeno. Leo og Xeno er barndomsvenner og var en periode tenåringselskere. Gal av sjalusi overvåker Leo kona døgnet rundt. Han misforstår og mistolker, slik det er i den frustrerende forviklingssjangeren, med røtter fra de skjebnesvangre greske tragediene. For vi lesere vil så gjerne bryte inn og oppklare fatale misforståelser, slik at det ikke ender som det gjør. Tragisk.

Brutal humor


Winterson debuterte med den delvis selvbiografiske «Ikke bare appelsiner» (1985). En sjokkartet og delvis selvbiografisk roman om religiøsitet og homofili, som også er filmatisert. I fjor kom den like sjokkerende selvbiografien «Hvorfor være lykkelig når du kan være normal?». Winterson skriver lett og godt, med et høyt tempo, kjappe replikkvekslinger og brutal humor. Liksom hos Shakespeare hopper vi 16 år frem i tid, der Perdita forelsker seg i sønnen til Xeno, også dette parallelt med stykket.

Brutal humor

Denne delen er bokas mest sjarmerende, men også mest rotete, og dels avhengig av at du har stykket i bakhodet.

Det ender godt. Tragedien blir en slags komedie, og romanen høyst underholdende og lesverdig.

« Et gap i tiden »

Jeanette Winterson

Sjanger

Forlag

Aschehoug

Oversetter

Merete Alfsen

Utgivelsesår

ISBN

9788203370724

Lik Dagbladet Pluss på Facebook