En av de mest ikoniske artistene de siste tiårene, PJ Harvey, er ute med sin første diktsamling. Boka er et samarbeid med Seamus Murphy, fotografen som lagde musikkvideoene til mesterlige «Let England Shake» fra 2011.
«Den opne handa» er delt i tre, med dikt og fotografier fra reiser til Kosovo, Afghanistan og Washington DC.
Boka kom ut på engelsk i høst, og finnes allerede nå i norsk gjendiktning. Samlinga er en reise gjennom krigsherjede landskap mot verdens maktsentrum, i skumringspregede, usentimentale impresjoner.
«I flybasen i dalen kom lysa på. / Stemmene samla seg og blei sterke / idet dei sendte ut ei enkelt bøn. / Eg lytta, men høyrde ikkje til...»
Diktet er rimbundet på engelsk, i frie vers på norsk oversettelse. Her får man Harvey på sitt mest subtile, der det visuelle og auditive, lys og mørke, sang og bønn kontrasteres i renskåren form.
Samlaget har gående en fin gjendiktningsserie med internasjonale samtidspoeter. I den porteføljen er ikke Harveys tekster blant de sterkeste. I særlig Washington-delen uteblir det store poetiske løftet, tekstene fremstår som mer introverte og uavklarte enn i de foregående delene.
Jeg savner også en bedre introduksjon av Harveys tekstunivers. Et slikt lite essay burde for eksempel gjendikterne av boka være kapable til å skrive.
«Og lyden av gråt kom i staden for musikk / Og eg gjekk skjelvande ut og pressa ansiktet mot jorda / Og lyden av gråt kom i staden for ord eller talar / Og mørke kveldar kom ved soloppgang og jamring / steig frå landsbyen.»
PJ Harvey og Seamus Murphy.
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN