Anmeldelse: Henning Hagerup bør ikke vente 17 år med å utgi neste bok
Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker
For den som ikke bare liker å lese god litteratur, men også om de betydelige bøkene, er Henning Hagerup en god venn på veien. Han skriver lange, drøftende essays om avanserte tekster, stort sett uten å gjøre det vanskelig for leseren.
Snarere tvert imot. Hagerup kan kunsten å skrive gode setninger. Først en, så en til, og så videre til veis ende. En kunst som kjennetegner de beste i bransjen.
Enormt belest
«Metafysisk skrapjern» er tittelen på hans nye bok. Hans forrige, «Vinternotater» (1998), er en bok jeg stadig har vendt tilbake til. Hagerup behersker en i beste forstand slentrende stil. Hans enorme belesthet og evne til å tolke det han leser gjør ham til en læremester som aldri er belærende, men alltid ivrig etter å spre sine synspunkter og litterære erfaringer.
Enormt belest
Bare unntaksvis er han krass, som når han karakteriserer en viss type oversettelser fra klassisk litteratur som «thorleifdahlske», det vil si at de er utgitt i det omfattende Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Det er ikke ment som noe kompliment. Men ellers er fascinasjonen for litteraturens mulighet til å leve et rikere liv det som synes å drive Hagerup.
En kritisk helt
Han skriver om Georg Johannesens gjendiktning av Tu Fu, om Shakespeare og Dante, om Tor Ulven og Ole Robert Sunde, om sin livsledsager Elin Brodin og om sin åpenbare helt som kritiker, Samuel Johnson (1709-1784), en mester i faget som skrev kritikk på en måte som fortsatt er gyldig. I essayet «King Sam» skriver Hagerup om kritikkens funksjon:
En kritisk helt
«Den skal kaste lys over samtidslitteraturen og nyfortolke klassikerne - begge deler med henblikk på de eksistensielle og intellektuelle behovene som gjør seg gjeldende innenfor epoken kritikken oppstår i.»
Store sprang i tid
Hagerup er ikke redd for å være personlig. I det innledende, meget vakre essayet «En liten grå fugl», sammenligner han fem diktere. Med 2600 års mellomrom streifer de samme visjon når de dikter om livets forgjengelighet. Vi får vite når og under hvilke omstendigheter Hagerup leser diktene første gang og gjør sine betraktninger. Et essay om Freuds begrep «uhyggelig» («unheimlich») avslutter han med to personlig opplevde spøkelseshistorier.
Store sprang i tid
Han kan uttrykke seg meget presist, som når han skriver om Tor Ulven:
«Ulven er bestandig tro mot sitt eget komplekse intellekt, og intellektet kvitterer for troskapen ved å gi ham et uuttømmelig reservoar av originale tanker og assosiasjoner.»
En verden i miniatyr
«Tivoliets metafysikk», det eneste essayet som ikke har et direkte litterært utgangspunkt, avslutter boka. Ikke overraskende er Hagerup fascinert av fenomenets mangfold, dette sjarlatanenes paradis, fylt med lys, farger og muligheter for sære opplevelser, fra speilhall til spøkelsestog, fra de rene torturmaskiner til saktegående karuseller.
En verden i miniatyr
Det slår en at denne boka er en slags reise i et litterært tivoli, der forfatteren kaster seg over bøker, «på samme måte som barn løper fra apparat til apparat», som han uttrykker det.
Dynamisk paradis
Slik er bøkenes verden med Hagerup som guide. Et endeløst bibliotek, som peker utover seg selv og som til sjuende og sist angår livet selv. Som Hagerup skriver mot slutten:
Dynamisk paradis
«Og selvsagt er det en evig lykke som eksisterer side om side med skrekk, uhygge, svimlende følelser av utsatthet - tivoli er et dynamisk paradis hvor det eneste du aldri skal få anledning til, er å kjede deg.»
« «Metafysisk skrapjern» »
Henning Hagerup
Sjanger
Forlag
Kolon
Utgivelsesår
ISBN
9788205386068
Lik Dagbladet Pluss på Facebook