«Jeg gikk av bussen midt på natta. Kneip øynene sammen mot sola. Den subba over ei øy ute i sjøen i nord. Rød og matt. Som meg. Bak den lå mer hav. Og etter det igjen, Nordpolen. Kanskje det var et sted de ikke ville finne meg.»
Sånn åpner Jo Nesbøs nye roman. Seinsommeren 1977 ankommer en mann som kaller seg Ulf ei lita bygd i Norges nordligste fylke. Han finner seg en avsidesliggende jakthytte som han slår seg ned i. Han sier han er jeger, men han går ikke på jakt.
Der fins læstadianere og spritdrikkende samer, konemishandlere og naturmystikere. Og den unge kvinnen Lea og hennes sønn Knut, som raskt legger sin elsk på den forsofne oslomannen.
Skiftet av scene fra hovedstadens gater til landets randsone utnytter Nesbø godt. Hele fortellingen farges av det vidstrakte landskapet i nord, og det ytre miljøet bidrar selvsagt til å kaste lys over det indre.
«Mere blod» får meg til å tenke på Sergio Leones gamle westernfilmer. Omgivelsene er karrige og øde. Karakterene er barske og fåmælte. Skyld og soning, ondskap og tilgivelse, fortapelse og frelse er temaer som går igjen. Det lukter Clint Eastwood og Johnny Cash lang vei i det som alt i alt er en velskrevet og solid roman som nesten, men bare nesten, når opp til den første i serien.
Jo Nesbø
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN