Anmeldelse: Synnøve Macody Lund flørter med det selvbiografiske

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Synnøve Macody Lunds lett kokette selvbiografiske roman om kjønnsmakt og umulig kjærlighet har mange plan og meta-plan. Så mange at fortellingen krakelerer.

Det er synd. Macody Lund skriver godt, og det er strålende partier innimellom.

Fire fortellinger

«Natt til neste dag går Synnøve, eller forresten, la oss med respekt for det fiktive i ei kvar litterær forteljing kalle henne Synne, i Strandgaten i Bergen. (...) Eller vent, la oss heller kalle henne noko heilt anna. Vi kallar henne berre Anna. Aleinemora Anna står altså i kjøkkenglaset», heter det om en av de fire kvinneskikkelsene i boka.

Fire fortellinger

Hun - altså Synnøve alias Synne alias Anna, er en smellvakker skuespiller, fraskilt mor med to barn, lei av sin egen skjønnhet, og lei av kjærligheten, etter bare å ha funnet møkkamenn. Hun representerer det tredje stadiet av kvinneliv i denne boka.

Fire fortellinger er det vel egentlig. Forfatteren selv, jeget, portretterer sin egen far. Han er slagrammet og en skygge av den han engang var. Her er tilbakeblikk til forfatterens barndom og vakre erindringsglimt av en elsket far. Denne delen er ganske utilslørt selvbiografisk, da jeget skriver om Synnøve og Macody-slekten, som består av en blanding av tatere og besteborgere.

Vondt å lese

Med fugleperspektiv zoomer jeg-stemmen inn på andre kvinneliv, som hun parallellfører, kommenter og reflekterer over med et vi - altså leserne og henne. Vi møter Mari, ung og begavet, som holder på med en analyse av Virginia Woolfs «Orlando», og som forelsker seg i den tjue år eldre, kyniske og selvopptatte Eskild.

Vondt å lese

Og vi møter Live, som også er skuespiller. Hun bor sammen med Eva. Eva bærer alle psykopatens trekk, og forholdet mellom de to er så skjevt og brutalt at det er vondt å lese. Eva er Eskilds tvillingsøster, eller alter ego, om du vil. De representerer den maskuline, kontrollerende makten, gjennom en tvekjønnethet som tematisk speiles i Woolfs «Orlando».

Psykologisk spill

Det er i skildringen av det psykologiske spillet mellom den svake og den sterke at Macody Lund virkelig briljerer, både i stil og innsikt. Spesielt har forholdet mellom Live og Eva en så sterk nerve at jeg kunne ønske Macody Lund hadde bygget den ut langt mer. Som det nå er, blir den nokså amputert.

Psykologisk spill

Anna har på sin side et forhold til en langt yngre mann, der han er den svake og forelskede, og hun har rollen som bøddel, den sterke og dels grusomme - slik det kan bli i slike forhold. Anna, får vi vite, har tidligere vært den svake. Sånn sett blir både Mari og Live yngre utgaver av henne - og derigjennom muligens forfatteren selv.

De parallelle fortellingene bakes sammen etter hvert. Det kunne fungert, men krakelerer hovedsakelig grunnet forfatterens farsportett.

« Personar du kanskje kjenner »

Synnøve Macody Lund

Sjanger

Forlag

Samlaget

Oversetter

Utgivelsesår

ISBN

9788252183788

Det er vakkert og sårt og velskrevet i og for seg. Men det blir stående isolert, uten egen motor, slik vi ofte ser det i samtidslitteraturen når forfattere portretterer sine foreldre. Det blir for privat og klarer ikke å forsvare seg selv som skjønnlitteratur. Det er synd. Det er så mange gode partier her. Innimellom dels briljante.

Lik Dagbladet Pluss på Facebook