Ungdom dusjer ikke lenger nakne. De ser ikke hverandres kropper i all sin naturlighet. Derimot lever de med stadig mer retusjert nakenhet i blader, aviser og reklamer, og porno er et tastetrykk unna. Hva gjør dette med ungdommen vår?
Wenche Bjørnebekk lot seg engasjere av denne problemstillingen etter at hun en dag fant en våt bokser i sin sønns ryggsekk, og dermed fikk innblikk i dusjvanene som har gått fra å være et avvik til å bli normen.
Resultatet er en lettlest og viktig bok som gir et høyst nødvendig innblikk i den krevende situasjonen til den oppvoksende generasjon, samtidig som du selv får kjenne på din egen bluferdighet i møte med intime tema.
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Det geniale ligger i det enkle. Når Bjørnebekk som fremmed voksenperson spør ungdommen om vanskelige spørsmål om kroppspress, sex og porno, får vi innsikter som verken barna, foreldre eller andre får i deres vanlige relasjoner. For selv om gutta tilsynelatende kan snakke både humoristisk og fritt med hverandre om porno og sex, blir det en flau famling etter ordene når det blir nært og personlig.
Det er tankevekkende å lese at ungdommen etterspør flere ærlige og fordomsfrie samtale med voksne om kropp, sex og kroppspress, selv om det til tider er flaut og kleint.
Det beste med boka er den spørrende og nysgjerrige stilen til forfatteren. Når det kommer til kropp, nakenhet og pornografi, er det lett å gjøre seg til moralsk overdommer, men moralismen er få steder å finne. Det gjør ikke boka tannløs.
I det viktige sistekapittelet maner Bjørnebekk til en dugnad mot kroppspress. Her kommer hun både med forskningsbaserte og praksisnære råd. Men den viktigste utfordringen er: «hvordan vil du bidra i dugnaden?»