I løpet av høsten vokser bokstabelen seg inn i himlingen, og det er ingen overdrivelse å si at flesteparten av disse bøkene, særlig romanene, er skrevet over mer eller mindre samme lest.
Stort sett dreier det seg om etterlikninger av en form, og en stil, knapt fornyet de siste tiåra, gjentatt så mange ganger at vanen, denne litteraturens hermelek, ikke engang omtales som etterlikninger lenger.
Men nå og da brytes produksjonslinjen, og på samlebåndet finner man en roman som ikke likner de andre romanene. Ett av to skjer: Et samlet kritikerkorps leter frenetisk etter forbildene; se, her har vi med den nye Celine/Blixen/Bernhard å gjøre! Eller i mangel på lett gjenkjennelige forbilder utropes den ikke-identifiserbare romanen som dypt original, eventuelt som et makkverk.
Bård Torgersen
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
Bård Torgersens «Loki» er en slik såkalt original roman. Og med «original» mener jeg simpelthen at Torgersen lykkeligvis har hatt andre forbilder enn den gemene hopen.
Handlingen er så enkel at den nærmer seg – bevisst – det banale og nesten innholdsløse: Loki vil vekk fra det middelmådige, drittlandet Norge, og reiser til Asia for å finne menneskehetens neste evolusjonære trinn blant svimlende skyskrapere, høye hastigheter og elektronikk som lyser opp i humanismens ellers så mørke avgrunn. Men trafikken går i stampe, mobilen går stadig tom for strøm, og Loki har problemer med å lokalisere stedets ånd.
Ingen dyp erkjennelse
Drevet av absurde innfall, frekke replikker og en væremåte som er like manisk som den er ufordragelig, drives Loki så vel som romanen mot et sluttpunkt som synes uunngåelig.
Etter endt lesning er jeg likevel i tvil om romanens kvaliteter. På den ene siden holder den ikke hva den lover, den målbærer lite nytt om menneskelige grunnvilkår. På den andre siden er nettopp fraværet av en dypere erkjennelse, en stadigere tettere informasjonsstrøm, avbrytelser og et assosiativt og rastløst språk et vitnesbyrd like godt som eksplisitte innsikter. Torgersen er i alle fall i godt selskap når han framfor å jobbe med svakhetene, rendyrker styrkene sine.