Baltazar er en profilert italianer, kjent for å ta godt vare på gjester og ganer. Du kan velge alt fra fire (595 kr) til elleve retter (1150 kr). Robinson og Fredag går for fire. Det tar ikke lang tid før et utvalg deilige småretter er på bordet. Crostini (oljeristet brød) med klippfisk, kaviar og røkelaks.
—Mmm, sier Fredag.
Før vi vet ordet av det er det kommet seks nye crostini til bordet. Denne gangen med kyllingleverpaté, kveite og parmachips. Med seg har servitøren også grissini (brødstenger) med aïoli. Og en kurv full av nybakt brød.
—God start, konstaterer Fredag etter en munnfull med perfekt stekt kveite.
—Men dette er en krevende øvelse i måtehold. Alle disse godsakene på bordet før vi har rukket å begynne på fireretteren. Samtidig er det vanskelig å kritisere en restaurant for å være for sjenerøs, smiler Robinson.
Til forrett velger Fredag «Østersoverraskelse», mens Robinson går for kalvetartar.
—Lekkert, utbryter Fredag og titter ned på tre lubne østers. Den første forsvinner med et slurp.
—Den salte østerssmaken er balansert med søtlige råvarer som sukkererter, granateple og gulrot. Dette er sjømat på sitt beste, sier Fredag og ser spørrende mot Robinsons kalvetartar.
—Nydelige råvarer, svarer Robinson.
—Det er klasse over servitøren vår, sier Robinson.
—Og han snakker til og med norsk, spøker Fredag og sikter til invasjonen av svensker som sies å være de mest serviceinnstilte nå til dags.
Det er klart for den første av to hovedretter. Italienerne har et nesten religiøst forhold til pasta og risotto, så Robinson bestemmer seg for å teste husets hjemmelagde pasta med hummer. Fredag føler seg ikke frelst og går for kald tomatsuppe med sjøkrepscarpaccio.
—Dette blir bare bedre og bedre. Mild smak av tomat og rå sjøkreps smaker skjønt, sier Fredag.
Lørdagsklientellet er sammensatt. Robinson og Fredag liker utsikten fra mezzaninen. Det er ståhøyde ved bordet, men derfra heller taket nedover mot gulvet.
—Jeg kan ikke noe for at jeg tar meg selv i å synes synd på servitørene. De går som vindskeive master mellom kjøkkenet og bordene, sier Fredag.
Spiseparet flytter fokus fra servitørens skakke nakke til hovedrett nummer to.
—Se på denne, ivrer Robinson og viser Fredag den gullglitrende skinnstekte makrellen.
—Den smelter i munnen. Så utrolig perfekt stekt og så fersk, sier Robinson.
Men tilbehøret, couscous og emulsjon med ansjos og brønnkarse, er dessverre ikke så spennende som det hørtes ut som.
Vinkartet på Baltazar er dominert av Italia. Robinson og Fredag fikk en vinpakke satt sammen av servitøren — til 148 kroner glasset.
—Det er litt stivt, sier Fredag.
—Enig, svarer Robinson og tar en slurk av den toscanske chardonnayen som ble servert til makrellen.
—Men vinvalgene de har gjort for oss, er nesten verdt det.
Fredag har bestilt svin som andre hovedrett. Det serveres med jordskokkpuré, linser, brasert løk og løkringer.
—Kjøttet er saftig og velsmakende, men tilbehør og presentasjon får det til å minne om en tradisjonell juletallerken. Rett og slett litt nedtur, sier Fredag.
Robinson og Fredag velger å sette punktum med friske bær og melkesorbet. Desserten med knust marengs og en mild smak av lakris sender spiseparet til desserthimmelen. De daler raskt ned igjen.
—Jeg som er så glad i dessert. Fire munnfuller søtt og det er slutt. Det er gnient, sier Robinson.
Skuffelsen varer ikke lenge. Baltazar har alltid en bonusdessert på lur.
Til bordet kommer små skåler med sitronpannacotta, brownie og marshmallows.
—Jeg er blid igjen, smiler Robinson.
—Så blid at du vil ta turen igjen? spør Fredag.
—Ja, vi gir dem en sjanse til. Men det haster ikke.