||| LÅT: En «årets låt»-kandidat rett inn fra venstre her.
Vi snakker øregodis av overdrevent smakfullt merke, nærmest for en fem minutter lang minisuite å regne:
Et svalt, bassvulmende diskogrunnkomp, som om «Thriller» og «Voulez-Vous» var kryssklippet og så dratt ned fra 45 til 33 omdreininger. Eller er det egentlig bassriffet fra Marianne Faithfulls «Broken English» som er sakket ned?
Samme det, hektende er det i hvert fall.
Og det er mer: Oppå ligger vokal sunget med flat New Order-aktig livstrøtthet som sklir over i et Costello-aktig parti.
Og så åpner det seg fullstendig opp med et vidunderlig, Toto-hintende mykt refreng fra aller øverste pophylle.
Ariel Pink's Haunted Graffiti
Plateselskap
Det refrenget er så bra at du fortjener å få det på hjernen umiddelbart. Selv om dette muligens er feinschmecker-visvas som ikke fungerer som pop i vanlig, kjedelig radioforstand. P3 må gjerne motbevise det.
Uansett: Det er så man formelig hører skrittene av Thom Hell, Thomas Dybdahl og Montée som løper hjem til sine respektive skrivestuer.
Hør låten via 4AD-hjemmesiden her.