«Det er oppstått en avgrunn mellom dem. Det skjer stadig oftere, og det er ingenting han har kontroll over.»
Replikkvekslingen er hentet fra tittelnovellen i Ari Behns knappe novellesamling «Tiger i hagen». Jeg-fortelleren bor i London, hans tre døtre sover ovenpå, kona er på seminar i New York, og han hører brøl utenfor.
Det er fra en tiger som lusker rundt i hagen. Han forskanser seg, og når kona kommer hjem, ler hun av ideen om tigeren, klager over at han ikke klarer å vise henne kjærlighet, og sier at hun lengter hjem til Norge.
Desto større bragd da at fortellingen er forbilledlig novellekunst, enkel og stram, med en åpen avslutning som rommer langt mer enn det som sies.
Flere av novellene har en forteller som er til forveksling lik ham selv. Han er på reportasjetur med fotografen Ole B i Tokyo, doper seg med en hevngjerrig dame i Las Vegas, og er på halvdesperat tur til Kautokeino. Disse er gode nok, men visse steder slår Behn over i fortolkninger og beskrivelser som liksom bryter ut av novelleformen.
I «Stein og skygge» er jeg-personen en asylsøker som har fått avslag. Han kjører rundt med unge Tuva i bilen. Hun har grufulle minner fra Utøya. Han om årsaken til flukten fra hjemlandet; det forbudte forholdet til hans store kjærlighet Fardous. Dette kryssklippes, og kunne lett blitt altfor opplagt. Det blir det ikke. Igjen på grunn av det inntil beinet beskårne språket, og den brutalt detaljerte skildringen av hvordan Fardous døde ved steining.
«'Døden er en avsporing', gjentar Magnus. 'Og kjærligheten? Kjærligheten er utro. Trofasthet er ikke kjærlighet. Kjærlighet er svik. Det er ingen gitt å oppleve fullkommen kjærlighet.'»
Ari Behn
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN