ANMELDELSE: Sylvelin Vatle ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris i 1991 og har siden skrevet en rekke romaner. Nå debuterer hun som krimforfatter med den lett spøkelsesaktige «Den 13. engelen».
Selv om den halter noe innledningsvis er det blitt en underholdende og annerledes krim, full av frodige karakterer og stemingssskapende miljøskildringer. Vatle kunne med fordel holdt litt igjen i sin bruk av adjektiver, men kanskje er denslags en ren smakssak.
Presten er tilkalt fordi Marta, som ligger på dødsleiet, har uttrykt ønske om å snakke med ham. Han rekker så vidt fram før hun utånder, og de eneste forståelige ordene han hører henne si er «drap!» Samme natt bryter et voldsomt uvær løs. Elva går over sine bredder, fossen tar veien og etterlater det lille persongalleriet totalt isolert på den telefonløse gården.
Presten og sykepleieren, som ikke er direkte involvert i gårdens familieanliggender, tar saken i egne hender og bestemmer seg for å komme til bunns i mysteriet. De gjenværende slektningene synes alle å ha motiver for å ønske Marta av dage, og ingen av dem er særlig samarbeidsvillige. Dessuten hviler det en steming av uhygge over gården, og det viser seg snart at det har funnet sted ting her i fortiden som ikke tåler dagens lys.
Men presten og sykepleieren gir seg ikke, og veien fram til den endelige løsningen er full av i overkant fantasifulle vendinger, men også av noen virkelig snedige overraskelser.
Sylvelin Vatle
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN