Et supertalent puster Elton John i nakken

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

ALBUM: Det går lenge mellom hver gang det dukker opp et talent som Tom Odell. Han får tankene til å gå i retning en annen brite, Tom McRae, når det gjelder gjennomslagskraft, men stilmessig framstår han som en blanding av Elton John og Billy Joel, med et nikk til Jeff Buckley (i såre «Sense») og en touch av David Bowie.

I «Hold Me» høres han ut som en kanadier de færreste nok har hørt om, Hawksley Workman.

Det handler om klassisk pianopop av edleste merke.

Tre singler
Ryktene har løpt foran Odell, som ser ut som en 15-åring, men som har passert 22 - og som i februar, før hans første album var gitt ut, stakk av med Critic's Choice under britenes Spellemannpris, Brit Awards.

Etter tre suverene singler, «Another Love», «Hold Me» og «Can't Pretend», har forventningene til debutalbumet vært uvanlig høye.

Hype
Det er altså all grunn til skepsis, for her snakker vi åpenbart om god, gammel hype. Kanskje er det derfor britiske anmeldelser av albumdebuten «Long Way Down» varierer fra rosende til litt lunkne.

Ok, alle de ti låtene er ikke like sterke, og det er ikke plagsomt originalt. Men det er mesterlig utført, og et åpenbart supertalent som Odell må honoreres deretter.

« «Long Way Down» »

Tom Odell

Plateselskap

Sony Music

Hiver du deg over deluxe-utgaven (Wimp/Spotify) blir du ytterligere overbevist.

Suverene singler
Med tre så gode singler, har han brent kruttet allerede der?

Nei, her er mange andre låter som tenderer på denne debuten, som åpningen «Grow Old With Me», energiske «I Know» og «Till I Lost», superfengende «Supposed To Be», mektige «Sirens» og nevnte «Sense».

Odell veksler mellom enkelt pianoakkompagnement og fullt band, og skaper med det fin variasjon i uttrykket.

SXSW
I mars spilte Tom Odell under bransjefestivalen South By Southwest (SXSW) i Austin, Texas. Han hadde lyden imot seg, men lot seg ikke affisere og leverte en overbevisende konsert.

Han gjør forsåvidt ikke veldig mye av seg der han sitter bak pianoet, men han har en naturlig scenesjarm som umiddelbart smitter over på lytteren.

Snart kan han «testes» i Norge også. Lørdag 20. juli står han på scenen under Slottsfjell-festivalen i Tønsberg og søndag 10. november står Rockefeller i Oslo for tur.

Lik Dagbladet Musikk på Facebook