Anmeldelse: Boka er verken et «karakterdrap» på Jagland eller et oppgjør med komiteens prispolitikk

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Overskriftene i forrige uke tydet på at pensjonert sekretær for Nobelkomiteen Geir Lundestad har skrevet en brannfakkel om sine 25 år ved Nobelinstituttet.

Men boka er verken et «karakterdrap» på tidligere komiteleder Thorbjørn Jagland (slik Harald Stanghelle hevdet i Aftenposten) eller et oppgjør med komiteens prispolitikk og sammensetning.

Romslig forhold til rolleblanding


Lundestad ønsker større distanse mellom Fredsprisen og det offisielle Norge og har kommet til at tidligere stats- og utenriksministre ikke bør sitte i komiteen. Men han ønsker verken å befolke komiteen med utlendinger (siden de har minst like mange bindinger som nordmenn) eller akademikere, ettersom «fred er politikk».

Romslig forhold til rolleblanding

Lundestad har et romslig forhold til rolleblanding og forteller at han intervenerte i komiteens arbeid når det trengtes, trass i at sekretæren ikke skal delta i diskusjonene.

Jagland hadde et særlig habilitetsproblem i og med at han var generalsekretær for Europarådet, påpeker Lundestad, og dermed vanskelig kunne utfordre medlemslandet Russland.

Slentrende bok


Det er mystisk at ikke Arbeiderpartiet, som nominerte ham, tenkte over dette i utgangspunktet. Fredens sekretær er en slentrende bok der Lundestads entusiastiske stemmer klinger fra sidene. Her er flere personkarakteristikker enn personskildringer. Det er morsomt at Yassir Arafat heller ville bli på hotellrommet og se Tom og Jerry på TV enn å gå på Nobelbanketten i 1994, men en del av kjendisanekdotene tilfører boken lite.

Slentrende bok

Lundestad redegjør kortfattet for prisvinnernes vei til Oslo og vurderer i noen tilfeller prisens betydning. Til sammen gir oversikten en kortversjon av de siste 25 års verdenshistorie, sett fra Oslo. At boken har noe preg av forsvarsskrift, er ingen overraskelse.

Den eneste av prisene Lundestad stiller spørsmål ved er prisen til miljøaktivisten Wangari Mathai fra Kenya. Lundestad understreker at noen av de senere års priser ikke er Jaglands verk alene. Prisen til EU rettet opp en årelang forsømmelse; at Jaglands program som generalsekretær for Europarådet besto av å styrke båndene til EU hadde mindre betydning.

Verdig punktum


Mer mangelfull er fremstillingen av prisen til FNs organisasjon for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) i 2013. Den premierte ikke bare OPCW, men også Vladimir Putins forhandlinger med president Assad. Kjemiske våpen ble tatt vekk, men i ly av avtalen har Assad fortsatt å bombe sivilbefolkningen.

Verdig punktum

Om prisen har bidratt til fred i Syria er meget tvilsomt. Det viktigste er Lundestads åpenhet. Han slår et slag for prisens uavhengighet og setter samtidig et verdig punktum for en enestående karriere.

« Fredens sekretær; 25 år med Nobelprisen »

Geir Lundestad

Sjanger

Forlag

Kagge 2015, 329 s

Utgivelsesår

ISBN

9788248917076
Lik Dagbladet Pluss på Facebook