-Flaks, sa Fredag. -Dette kunne ha blitt en bomtur.
Siden det var midt i fellesferien hadde Dagbladets utsendte tatt sjansen på å dukke opp uanmeldt på Plah. Det gikk med et nødskrik, for selv om hoved-stadens gater lå nesten folketomme, var det liv og røre i Hegdehaugsveien 22.
Plah lokker med norske råvarer tilberedt på thailandsk vis. Blåskjell, sei, hval eller høyrygg av okse tilberedes med de ingrediensene som gir det thailandske kjøkkenet sitt særpreg: Chili, lime, sitrongress, hvitløk, galangal, fiskesaus, kokos med mer.
Allerede ved bordplassering hadde Robinson og Fredag bedt om thailandsk øl av merket Chang. Det kom raskt på bordet, og en hyggelig kelner ramset opp dagens fem- og åtteretters menyer, til henholdsvis kroner 450 og 495. De tre tilleggsrettene i sistnevnte dreier seg om smaksprøver fra restaurantens «Thai street food»-meny. Robinson takket ja, mens Fredag valgte å plukke à la carte.
Et betelblad med scampi og pomelo var et syrlig og forfriskende avspark. Robinson fikk så fingermat: Kamskjell ceviche, sprøstekt won ton, samt hvalkjøtt med syrlig mango, alt delikat tilberedt og svært velsmakende. Fredag var også strålende fornøyd med sine sprøstekte kyllingdumplings.
Fritert softshellkrabbe på en salat av blant annet ristet papaya var neste innslag i åtteretteren, også upåklagelig aromatisk. Så vanket det kokosbaserte supper på begge sider av bordet, og Fredag rynket brynene for første gang i løpet av aftenen over den tradisjonelle kyllingsuppa Tom Kha Gai.
-Dette minner mistenkelig om høne, både i smak og konsistens. Ikke for å rakke ned på høna, det kan være godt, men her blir det feil.
Robinson var heldigere med sin blåskjellsuppe. Skjellene kunne kanskje vært litt mindre kokt, men kraften var god. Syrlig og med et delikat sting av chili.
Selv om Plah har tilrettelagt sin vinmeny for de smaksrike rettene, foretrekker Robinson og Fredag som oftest øl til thaimat. Fredag nøt enda en Chang, mens Robinson inntok et stykke tempurastekt sei, som på tross av thailandsk tilbehør ble noe tam. Hovedretten, en søt curry på høyrygg av okse med thaibasilikum, epleauberginer og langbønner, falt bedre i smak.
-Dette er aromatisk, søtt og spennende. Og kjøttet har heldigvis fått god tid til å ta opp i seg den delikate smaken, sa Robinson fornøyd.
Fredags hovedrett, honningglasert svineribbe, duftet forlokkende. Men allerede før maten hadde nådd munnen kom rynken mellom brynene tilbake.
-Hvor er kjøttet, undret Fredag og skar et stort stykke fett av ribba. Og enda et. Og et til. -Det er greit at fett nå skal være sunt, men det får da være grenser, sa Fredag skuffet. For ordens skyld: Da Fredag fant noe kjøtt, var det ikke noe å si på smaken. Tilbehøret fikk også bestått med god margin.
Oppmerksomheten fra personalet hadde dabbet av under måltidets gang, og det tok uforholdsmessig lang tid før måltidets søte avslutning ble servert. Men kelneren beholdt både smilet og fatningen, og beklaget ventetiden.
-Og den som venter på noe godt..., sa Fredag fornøyd etter å ha smakt på den iskalde kokossuppa med frukt og bær.
Robinsons meny ble avrundet med en slags pudding laget på ingefær og pære, en fin avslutning på et ellers ujevnt måltid.
-Bomtur likevel? undret Fredag.
-Jeg var nok heldigere enn deg, sa Robinson. -Det er mye bra her, selv om både «kyllingen» og ribba var nedturer. En firer under tvil?
-Under tvil, gjentok Fredag ettertrykkelig. -La oss håpe det skyldes en glipp og ikke at Plah prøver å kutte kostnader når de bestiller varer.
Robinson kikket på regningen og ristet sakte på hodet.
-Det bør de i så fall ikke ha noen grunn til.